Div. artister: Lyden Av Lørdag

Ikke alt Tore Strømøy tar i blir til gull. Ganske lite, egentlig. Men han har nå i alle fall klart å kapre et formidablt antall tv-seere til sine lørdagskveld-sendinger på NRK. Hans siste prosjekt, "Lyden Av Lørdag", klarte dog ikke å matche tidligere bravader hva seertall angår. Uansett, her er plata, og en del av musikken som blir presentert er i grunnen ikke så verst.


Programmets grunnidè var å finne Norges nye folkelige superstjerne, som en slags motvekt til Idol. Seks forskjellige band og artister ble valgt ut til å delta i et slags seriespill, hvorpå de konkurrerte seg imellom hver lørdag.

Deltagerne kom fra såpass forskjelige sjangre som danseband, bluegrass, folkrock og trønderpop. Til slutt var det Ida Jenshus som stakk av med seieren. Dette er ei 20 år gammel trønderjente, som jeg på forhånd hadde kjennskap til gjennom Myspace, hvor jeg har latt meg fascinere av hennes nydelige stemme og solide låtskriveregenskaper. Vi snakker kanskje om vår egen norske utgave av Alison Krauss, der hun vaker i grenselandet mellom bluegrass og country. Hennes låter "These Are The Days" og "Can I Stay" er da også albumets to soleklart beste låter.

Sogns er noe så sjelden som et ungdommelig og fräsht danseband, som sikkert har skaffet seg mange nye venner i løpet av tv-høsten. Ikke akkurat en musikksjanger som tiltaler mine ører, men jeg ser at disse gutta er litt sjarmis og annerledes enn de vanlige trauste dansebanda som trafikkerer bygdenorge.

Med på plata er også Thomas Brøndbo, og med et etternavn som dette, er man bortimot forpliktet til å synge låter som høres ut som DDE (ja, han er bror av Bjarne og Eskil). Det gjør han jo selvsagt også, og på en relativt grei måte. Hans finalelåt "Du Sa Æ Va En Drøm" er en typisk norsk klineballade med skikkelig 80-talls preg.

I tillegg deltar Publiners fra Brønnøysund, som spiller folkrock i landskapet til Vamp, men uten den nerven, sjelen og magien som haugesunderne leverer.

Helge Toft, fra nettopp Haugesund, har også en stil som kan minne om Vamps mer rocka sider, mens Benedicte Brænden er en foxy 60-talls inspierert jente. Begge disse har interessante tendenser i sin musikk.

"Lyden Av Lørdag" har i grunnen blitt en ganske grei samleplate, og det er slett ikke umulig at vi kommer til å høre mer fra minst et par av artistene som deltar her ved en senere anledning.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Gjør deg sjøl en tjeneste – ikke gå glipp av Ida Jenshus

(28.02.24) Hun har sin helt egen sjanger, og befinner seg på sett og vis i en klasse for seg.


"PULS tett på Ida Jenshus" er AVLYST

(26.10.21) I går fikk vi melding om at Ida Jenshus dessverre har blitt sjuk. Dermed må hun avlyse "PULS går tett på Ida Jenshus" - et arrangement som var planlagt på Herr Nilsen 2. november. Vi kan ikke annet enn beklage, og ønsker Ida god bedring.


Dronninga av steinkjersk americana

(20.07.21) Jeg skulle lagt til: Dronninga av MIDTEMPO steinkjersk americana.


Se opp: Ida Jenshus og Eberson!

(24.06.21) De er på gang med hvert sitt album. Men i forkant synes det på sin plass å hedre dem, i anledning to oppsiktsvekkende gode singler.


Ida Jenshus: Brakkesyke 2020

(21.03.20) Ida Jenshus tok kontroll over konteksten og ga oss en nydelig konsert fra «mamma si stue» på Inderøy.


Nå er jentene våre virkelig brutalt gode!

(21.10.14) Musikk-Norge oversvømmes denne høsten av suverene jenter. Her har du seks av dem.


Ida Jenshus: Someone to Love

(09.10.12) En kilo smeltende konfekt fra Kong Haakon, der alle bitene er fylt med det beste av det beste.


The South: The South

(16.03.12) En sørgelig oversett gjeng fra Trondheim. Eller Sør-Trondheim, burde jeg kanskje si.


Eagles på cruisekontroll

(15.06.11) Etter at Ida Jenshus hadde varmet opp publikum i Frognerbadet, fikk vi oppleve ørnene på nært hold.


The Special One - from Steinkjer

(14.11.10) En begivenhet: Ida Jenshus, for drøyt 100 betalende på Herr Nilsen i Oslo. Ganske snart bør hun være klar for Sentrum Scene.


Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.