Gjør deg sjøl en tjeneste – ikke gå glipp av Ida Jenshus

Hun har sin helt egen sjanger, og befinner seg på sett og vis i en klasse for seg.


Ida Jenshus spiller ikke country, og langt fra pur pop. Men – mye mer pop enn country. Blues? Ikke egentlig. Tenk Emmylou Harris i studio sammen med produsent Daniel Lanois.

Hun skriver fantastisk fine sanger. Men enda mer enn hos andre artister, er det helhetsinntrykket som gjør Ida Jenshus outstanding. Lydbildet er ikke revolusjonerende, bare ytterst korrekt. Myndig styrt i havn av produsent, bassist og keyboardist Pål Brekkås.

Albumet er gjennomført fint – finere – finest. Det hele toppes av «Supression». Ifølge ordbøkene kan det bety alt fra, eller midt mellom, «undertrykkelse» og «stikke under stol». I Ida Jenshus-variant blir det mest skummelt. Magisk bra!

Det låter like fint, enten hun synger sine sanger til akkompagnement av akustisk gitar og el-piano, eller i store arrangement med like store kor og strykere.

Uansett hvilken form for moderne pop/blues/country du foretrekker – ikke gå glipp av dette albumet.


Del på Facebook | Del på Bluesky

"PULS tett på Ida Jenshus" er AVLYST

(26.10.21) I går fikk vi melding om at Ida Jenshus dessverre har blitt sjuk. Dermed må hun avlyse "PULS går tett på Ida Jenshus" - et arrangement som var planlagt på Herr Nilsen 2. november. Vi kan ikke annet enn beklage, og ønsker Ida god bedring.


Dronninga av steinkjersk americana

(20.07.21) Jeg skulle lagt til: Dronninga av MIDTEMPO steinkjersk americana.


Se opp: Ida Jenshus og Eberson!

(24.06.21) De er på gang med hvert sitt album. Men i forkant synes det på sin plass å hedre dem, i anledning to oppsiktsvekkende gode singler.


Ida Jenshus: Brakkesyke 2020

(21.03.20) Ida Jenshus tok kontroll over konteksten og ga oss en nydelig konsert fra «mamma si stue» på Inderøy.


Nå er jentene våre virkelig brutalt gode!

(21.10.14) Musikk-Norge oversvømmes denne høsten av suverene jenter. Her har du seks av dem.


Ida Jenshus: Someone to Love

(09.10.12) En kilo smeltende konfekt fra Kong Haakon, der alle bitene er fylt med det beste av det beste.


The South: The South

(16.03.12) En sørgelig oversett gjeng fra Trondheim. Eller Sør-Trondheim, burde jeg kanskje si.


Eagles på cruisekontroll

(15.06.11) Etter at Ida Jenshus hadde varmet opp publikum i Frognerbadet, fikk vi oppleve ørnene på nært hold.


The Special One - from Steinkjer

(14.11.10) En begivenhet: Ida Jenshus, for drøyt 100 betalende på Herr Nilsen i Oslo. Ganske snart bør hun være klar for Sentrum Scene.


Div. artister: Lyden Av Lørdag

(20.12.07) Ikke alt Tore Strømøy tar i blir til gull. Ganske lite, egentlig. Men han har nå i alle fall klart å kapre et formidablt antall tv-seere til sine lørdagskveld-sendinger på NRK. Hans siste prosjekt, "Lyden Av Lørdag", klarte dog ikke å matche tidligere bravader hva seertall angår. Uansett, her er plata, og en del av musikken som blir presentert er i grunnen ikke så verst.


Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.