The Good, The Bad and The Zugly: Anti World Music
The Good, The Bad and The Zugly har sluppet debutskive, og Anti World Music er den beste norske punkeplata på minst femten år. Sett den på høyt.
De kaster seg ut I det fra første låt, «Reaction formation». Umiddelbart låter det som en Turboneger-låt fra midt på nittitallet, noe som kan ha å gjøre med at Turboneger-trommis Tommy Akerholdt har skrudd på knottene i studio. Allerede da skjønner man at lyden må være høyere for at Anti World Music skal ytes rettferdighet.
«I ain’t got no job» er over på et drøyt minutt, før et av skivas høydepunkter dundrer ut av høyttalerne. Tredje spor er «One kidney man», som også minner mistenkelig om en Turboneger-låt fra midt på nittitallet, både i form og innhold. Like etterpå kommer «Smoke’em», som er litt røffere og mindre nostalgisk enn de øvrige låtene. Dette er en skikkelig oslopunklåt.
Grunnen til at Anti World Music er bedre enn den jevne punkeplata er at låtene jevnt over er ganske gode, og at The Good, The Bad and The Zugly faktisk kan spille. Det viser til særlig på fengende «Nowhere to go», som også er skivas førstesingel. Like etter den kommer selve høydepunktet på Anti World Music; «Call the cops».
Selv om engelskuttalen til Lars Dehli til tider er litt kreativ låter dette dritfett. Det er akkurat så høyt, grumsete og bra at punksa kan sette pris på det. Etter 27 altfor korte minutter er det dessverre over, så det er viktig å huske å trykke på repeat-knappen før det er for sent.
Tatt i betraktning at dette er debutskiva til The Good, The Bad and The Zugly er det bare å ta av seg hatten. Om en ukes tid, 8. februar, er det release på Blå i Oslo, og med det ryktet The Good, The Bad and The Zugly har på seg som liveband er det bare å ta turen. The Good, The Bad and The Zugly har hatt rykte på seg for å være et av de beste livebandene i byen, men nå har de også tatt steget opp til å låte bra på plate – uten at det nødvendigvis trenger å gå ut over kvaliteten deres på scenen.
Del på Facebook | Del på Bluesky