Meshuggah: Alive

Jeg tror ingen som bryr seg om metal av det ekstreme slaget stiller seg likegyldig til svenske Meshuggah. Dette er et band som har markert seg tydelig i mange år siden oppstarten i 1987. "Alive" er bandets første live-skive. Det går det også an å mene mye om.


Opptakene er gjort i USA, Canada og Japan i 2008 og 2009. Det er også utgitt en DVD, som denne anmelderen ikke kan uttale seg om siden denne DVD'en ikke har funnet veien hit enda.

Live-plata derimot har jeg fått hygget meg mye med og det er bare å slå fast at dette bandet slett ikke har spilt ut sine siste kort. Det låter tøft, rått, progressivt og sludgy thrash av mye av det dette bandet gjør. Og svenskene spiller tett og tungt og framstår som en svært samstemt høyenergisk metalmonster. Det høres i hvert fall slik ut på denne live-skiva, som strengt tatt ikke høres slik ut annet enn når publikum applauderer.

Mye har skjedd på teknologifronten de senere årene og derfor er det neppe noen grunn til å mistenkte produsentene for "sminking" av lyden. Det låter fett og friskt av Meshuggah på denne skiva og nær 25 års fartstid ser ikke ut til å legge noen nevneverdig rohypnolisk effekt på disse karene.

Jeg er ingen stor fan av live-skiver etter at Deep Purple og Thin Lizzy toppet denne type utgivelser for mange, mange år siden med henholdsvis Made in Japan (1972) og Live And Dangerous (1978), men jeg liker denne nye skiva til Meshuggah selv om den på ingen måte kan puttes i samme divisjon platene til de nevnte banda ovenfor.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Meshuggah - de ubestridte kongene av ekstremprogmathcoremetall

(21.04.23) Kompisene som syntes en brytekamp utenfor Sentrum Scene var den perfekte avslutningen til kvelden har forlatt stedet, etter at de har blitt snublet over mer enn én gang. Summingen har gitt seg og de fleste har gått hjem. Det som slår meg, er hvor mange som syntes at konserten var jævlig. Dere vet at det finnes andre adjektiver, eller?


Meshuggah: Catch Thirtythree

(18.05.05) "Catch Thirtythree" er tung kost både for hode og sjel, og det burde vært påbudt å tilbringe minst to måneder i total isolasjon sammen med denne skiva for å kunne gi den en rettferdig vurdering. Etter å ha hørt på Meshuggahs nyeste verk daglig i snart to uker, merker jeg at voksepotensialet ikke på langt nær er fullendt enda, men når promo-bunken aldri ser ut til å bli mindre er ”god tid” et utopisk uttrykk. Bli kjent med Meshuggas mest eksperimentelle album til nå.


Meshuggah: Rare Trax

(30.08.01) Svenske Meshuggah har holdt det gående i over ti år nå, med sin usedvanlige og meget særegne stil, og har dermed lov til å gi ut en skive som dette; en samling demoer, eldgamle låter, uutgitt materiale og etpar videoklipp, hvilke pc'en min av en eller annen merksnodig grunn nekter å vedkjenne seg eksistensen av. Videoklipp eller ikke, en håndfull av de 10 låtene som er tatt med her er absolutt verdt å høre, da særlig om du i tillegg er Meshuggah-fan.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.