Midt i popmusikkens eplehage
Om jeg stjeler i mine låter? Selvfølgelig! Det er på sett og vis popmusikkens natur. Less om Håkan Hellströms forhold til Slade og Elvis Presley. Og mye, mye mer.
Håkan Hellström
 Alle Foto: Ola Rindal/Copyright: EMI Music Sweden |
- ET JÄVLA MÖSSPARTY!
Nå er han aktuell med en konsert-DVD. Live på Peace & Love 2009, en festival som avholdes i Bolänge. Dette året med 30.000 ekstatiske tilskuere, i hvert fall da Håkan Hellström sto på scenen. Denne fyren har draget på fansen sin.
Med DVDen følger også en intervjusekvens, der Håkan og hans musikere er plassert i en helt utrolig dårlig sofa. Hva skjedde med designerne?
- Jeg får vel ta skylda. Forsøkte å komme på en eller annet kul plass å gjøre opptakene på, men så tenkte jeg at – vel, øvingslokalene får vel duge?
- Og nesten alle musikerne, deg sjøl inkludert, stiller i lue? Inne?
- Jeg skjønner at det kan se smått merkelig ut. Det er klart noen burde ha tatt av seg lua, men intervjuene ble gjort individuelt – Det ser jo ut som et jævla mössparty!
JANTELOVEN – SANDEMOSE?
I DVD-intervjuet sammenligner han det å stå på scenen med et slags narkotikum, noe man bare må ha. På telefon medgir han at det kanskje ikke var en så bra sammenligning, selv om han sier at scenetilværelsen er en slags höjda för känslorna. Og han avviser at det har noe med ønsket om berømmelse å gjøre.
- Jag har redan fått så himla mycket. Det är helt okej som det är.
Han begynner å snakke om Janteloven, men blir tyst når jeg spør om han veit hvor Janteloven stammer fra?
- Du menar; själva begreppet? Janteloven?
Ja.
- Nej, du
- Den sto første gang på trykk i en norsk roman som kom ut i 1933. Aksel Sandemose «En flyktning krysser sitt spor».
- Oj, hva fan. Hvilken spridning Sandemose har!
ET ÅPENT FORUM
Når de gir ut plater, når de går på scenen, heter de Håkan Hellström. Bare det. Ikke Håkan Hellström and … Men de er jo vitterlig et band. Er han diktator i bandet?
- På ingen måte. Men det er jeg som skriver låtene, og jeg har som regel tydelige idéer om hvordan jeg vil at det skal låte. Men spør du meg hvordan bandet fungerer, svarer jeg at det er som et åpent forum.
- Men i det åpne forumet er det ikke rom for hva man kan benevne som «klassisk vokal»; du bare synger, liksom?
- Jeg vokste opp med pop, rock, soul og pønk – og har egentlig aldri tenkt over hvordan jeg synger. Sangteknikk? Spør ikke meg.
Det bare blir bra?
- Ja – det har ju funkat, så långt.
REINT PLAGIAT!
Han henviser gjerne til Curtis Mayfield i sine introduksjoner på scenen, synger like gjerne et vers av The Rolling Stones' Beast of Burden i starten av en låt, og tre-fire sanger - tro meg - lukter Bruce Springsteen & the E-Street Band lang vei. Hvor mener han sjøl han befinner seg i det popmusikalske landskap?
- Det er en ære å bli sammenligna med Springsteen, men faktum er at jeg aldri har gått dypt inn i hans musikk. Kanskje kan jeg nynne med på fem av låtene hans. Poenget er vel at han er mest populær innen den delen av rocken som henter inspirasjon fra soul, country og rock'n'roll … saxofonen står jo for eksempel sentralt i hans lydbilde. Og er man hvit, og sysler med rock & soul – extas! – og kanskje også skriver historiefortellende tekster, da blir det gjerne til at man sammenlignes med den største innen sjangeren. Inget fel med det.
- En sak er å bli sammenligna med, noe annet er å bedrive direkte plagiat. Er du enig, om jeg påstår at Bara Dårar Ruser Inn er 50% Can't Help Falling in Love (Elvis) og 50% My, Oh My (Slade)?
- Korrekt!
- Og blåserne – «soul» én trompet + én saxofon - låter fantastisk?
- Enig!
DISSE SMÅ SANGENE
Mange sanger i pophistoria handler om noe(n) man på den ene sida liker, og noe(n) man på den andre sida misliker. En av Håkan Hellströms fineste sanger handler om dette, og går under tittelen Gårdakvarnar och Skit. Da føles det naturlig å spørre om hva i all verden gårdakvarnar er?
- Gårdakvarnar er kallenavnet til fansen av fotballklubben Gais i Göteborg. Jeg spilte der som guttunge; var ballgutt, solgte kampprogram. Det er fortsatt min klubb. IFK Göteborg er vel mer kjent, men av byens befolkning er det helt klart Gais som oppfattes som «urtypisk göteborsk».
- Hvordan kjennes det, når du står foran 30.000 mennesker som kan sangene dine på rams?
- Fantastisk. Det som skjer ute blant publikum gir utrolig mye energi tilbake. Jeg blir rørt, når jeg skjønner at disse små sangene har nådd ut til så mange. Noen ganger glemmer jeg rett og slett publikum; det føles som å befinne seg i en skjønn rus.
- Og sånt skjer ikke hver dag?
- Värkligen inte. Så Bolänge, sommeren 2009, var noe helt spesielt – og da glemte jeg i hvert fall ikke publikum!
Han skriver på nytt album nå, og kommer nok ikke vestover før om ett år. Han vil nemlig ha nytt låtmateriale å presentere, men husker godt Norwegian Wood noen år tilbake.
- Jag är så himla glad över att få komma til Norge för att spela! Hvilken privelegerat människo jag är!
Del på Facebook | Del på Bluesky