Kom igjen, Lillehammer!

(Lillehammer/PULS): Håkan Hellström & co leverte en flott oppvisning i lekende, naiv og scenekarismatisk popmusikk på Bingon i Lillehammer fredag kveld. En kombinasjon av dyre biletter og uheldig timing i forhold til stipend var trolig grunnen til at salen knapt var halvfull - men på scenen fungerte det meste.

---

Håkan Hellström / /

Av Asle Frøkedal // 09.04.05

---

Det låt riktig så bra, så lenge Hellström holdt avstand fra venstre høyttaler-rekke – noe som resulterte i feedback på vokalen. Bortsett fra dette, var det ingenting å utsette på det lydmessige, i alle fall fra scenekanten. Det var langt verre i salen. De drøyt 100 oppmøtte virket nemlig usedvanlig likegyldige, og dårligere respons på fyrverkeri-musikken sin, har nok svenskene neppe opplevd.

Publikummet i Lillehammer måtte nemlig varmes opp både vel og lenge før den forventede responsen kom. Selv om åpningslåtene "Jag Har Varit I Alla Städer" og "Brännö Serenad" – begge fra sistealbumet; "Et Kolikbarns Kekännelser" - - beviste at Håkan Hellström låter vel så bra live som på plate, var det ikke før radiosporet "En Midtsommarnatts Dröm" slo inn som åttende spor at publikum for alvor begynte å bevege på seg.

Vokalt sett låter Hellström langt bedre enn forventet, og konsertens drøye time passerte så og si uten en eneste glipp. Når stemmen hans pakkes inn i spreke basslinjer, naive gitarer og lengtende blåsere, er det bare å bøye seg i støvet. Resultatet låter rett og slett veldig tilfredstillende, og kombinert med hans usedvanlig sterke utstråling, blir selv de mest naive tekststrofer troverdige. Her har han en klar fordel live i forhold til på plate.

Selv om koringa på "Den Fulaste Flickan i Världen" falt litt bak i lydbildet, var den statiske, diskrè og enormt vokalsterke live-versjonen minst like tilfredstillende som studioinspillingen fra "Det Är Så Jag Säger Det".

"...Jag vet, det låter konstigt när jag säger det,
jag är kär i den fulaste flickan i varlden"

Etterpå beklagde han seg til publikum i tilfellet han hadde sett for lenge på noen av kvinnene i lokalet. Ingen skulle føle seg truffet, og skjønnhet kom uansett innenfra, forklarte svensken - med glimt i øyet.

( )

Kveldens største høydepunkt kom i form av "Ramlar" fra "Känn Ingen Sorg För Mig Göteborg". Dansbar rytme, drivende trompet, og en tekst som handler om fylleangst og ungdomstid – noe de fleste oppmøtte i Lillehammer kunne kjenne seg igjen i – utmerket seg virkelig som en partyperle.

Halvtimen ut i konserten kom tittelsporet fra samme plate, uten å besitte tilsvarende dynamikk i de oppbygende partiene. Feedbacken kom tidvis tilbake, men ingen tenkte på det, enn så lenge Hellström var travelt opptatt med å forføre publikum på de fremste rekkene.

Etter flotte "Hurricane" bestemte bandet seg for å gå av scenen, men kom kjapt inn igjen, til tross for tidenes sløveste innropingsrunde fra publikum.

Lekende "Rio"-rytmer innledet det som skulle vise seg å være en kanon-versjon av glimrende "Mitt Gullbergs Kaj Paradis", en låt som ble tatt svært godt i mot. Det skulle da bare mangle. Du må være lam fra nakken og ned for å klare å holde begge føttene plantet i bakken når Hellström og bandet danser seg gjennom låtens fire minutter.

"Kom igen Lena!" fortsetter det samme løpet, etterfulgt av en nedstrippet "Nu Kan Du Få Mig Så Lätt", hvor Hellström kun akkompagneres av piano, ettersom resten av bandet allerede har forlatt scenen. Låten dras ut, publikum blir invitert med på allsang, og Håkan Hellström setter seg bak trommesettet et drøyt minutt – før han forlater scenenen med like godt humør som da han gikk på.

Etter tre solide fullengdere og en drøss spillejobber, er det tydeligere enn noen gang at Håkan Hellström blir en mann å regne med i fremtiden. Selv om han allerede etter førsteplata "Känn Ingen Sorg För Mig Göteborg" uttalte at han kankje aldri kom til å gi ut mer musikk, griper han rollen som frontfigur, vokalist og entertainer med et enormt engasjement – og lykkes bedre enn de aller fleste.

( )

Denne konserten kunne blitt enormt mye bedre om dialogen med publikum hadde blitt bedre respondert. Det er i grunn ganske imponerende at Hellström og bandet klarer å beholde den tilsynelatende enorme spillegleden gjennom hele konserten.

Håkan Hellström er rett og slett skandinavias beste entertainer, og hans holdninger, lekne utrykk og tidvis fantastiske låter, gjør han til en stor rockestjerne, av et kaliber det ikke finnes maken til her til lands.

Til slutt en oppfordring til publikummet i Lillehammer: Klapp mellom låtene – for guds skyld! Det er vanlig høflighet.

---

Del på Facebook | Del på Bluesky