Bluesskjema med mye attåt

Vidar Busk og de unge bluesmusikerne i Red Hot leverte en gnistrende konsert på en regntung mandagsnatt i Molde. Gode musikere i eminent samspill gjorde blueskvelden langt fra trist.


Vidar Busk & Red Hot / /


Red Hot er et ungt bluesband fra Molde som det "buzzes" mye om i Musikk-Norge for tida. Statusen som Norsk Blues Unions flaggskip har gitt gutta spillejobber på mange bluesklubber i år. Bandet har også opptrådd på ByLarm. De åtte tenåringsgutta har tydeligvis også imponert Vidar Busk. Han har i en årrekke vært en av de fremste artistene innen den blå sjangeren her til lands.

Kveldens musikalske møte mellom åtte ferskinger og en veteran blir en oppvisning i spilleglede og musikalske evner som en ikke opplever særlig ofte. Ungguttene viser seg raskt å være en gjeng bråmodne musikere. Under de obligatoriske soloene viser gutta at de kan traktere sine respektive instrumenter. Men det er først og fremst musikernes evne til å spille sammen som gjør Red Hot til et glimrende band.

På reportoaret står eget låtmateriale og coverlåter av artister som Blues Brothers og Delbert McClinton. Låtene krydres med en voldsom dynamikk, spennende groover og uventede brekk og synkoper. Vokalist Knut Marius Djupvik har en spennende og original bluesrøst, som spenner over et vidt register.

Vidar Busk blir først og fremst en del av et hardtarbeidende og knallgodt band denne kvelden, uten å innta noen tydelig mentorrolle. Men på Over And Over Again av Jimmy Smith trer han tydeligere fram. Her leverer han en gitarsolo som definitivt viser at de gamle fortsatt er eldst.

Etter to svette sett blir musikerne hyllet av et ellevilt publikum.
Vidar Busk har befestet sin posisjon som en av våre fremste bluesgitarister. Og Red Hot er allerede fullvoksne musikere som triumferer på hjemmebane denne mandagskvelden i Molde.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Nå mener Vidar Busk alvor!

(05.09.21) Jeg kunne begynt denne anmeldelsen omtrent sånn: På med danseskoa, folkens! Vidar Busk spiller opp til dans! Han gjør dét også, men en slik beskrivelse blir feil. For dette albumet byr på så mye mer - selv om det åpner omtrent som «Atomic Swing» fra 2005. Bånn pinne! Blues og rock ‘n’ roll med orgel og solid blåserrekke! Brian Setzer! Full fyr på dansegulvet!


Bildespesial: Magnus Berg Trio + Vidar Busk på Mini-Månefestivalen

(26.07.20) Det ble en fin blanding av blues, rock, soul og americana da gitarfantomene Magnus Berg og Vidar Busk delte scenen på Gamlebyen Kulturhus i Fredrikstad.


Velsmurt hitmaskineri med sporadisk engasjement

(18.07.08) De sortkledde svenskene har en grei dag på jobben i finværet på Moldejazz. Men bandet virker noe uengasjert, og det savnes trøkk og spilleglede hos de relativt unge rockeveteranene.


Maktdemonstrasjon av Mary J

(17.07.08) Steintøff sangerinne med lang fartstid innen r&b ga publikum full valuta for tid og penger denne ettermiddagen i Molde.


Rock og melankoli på Moldejazz

(16.07.08) To musikalske damer imponerer på den største konsertscenen til jazzfestivalen. Den enes musikk er noe innadvendt og lettere melankolsk, mens den andre byr på aggressiv og røff rock


Funky elefanter i fri dressur

(16.07.08) Denne trioen er inspirert av jazzrockguruer som Miles Davis og Joe Zawinul. De spiller tett, svett og drivende jazzrockfunk slik det har vært gjort før.


Ukontrollert, regissert kaos

(15.07.08) En kan si mye rart om Ornette Coleman, men at mannen kan kle seg – den saken er heva over enhver tvil. Her mangla bare malingspøsen, så ville Maler'n til Bjercke eller Drygolin sporenstreks rykka inn som hovedsponsor. Makan til dress!


Spennende jazz fra 78 år gammel legende

(15.07.08) Ornette Coleman er en levende legende som betegnes som frijazzens far. Denne ettermiddagen får vi høre at hans musikalske univers ikke er fullt så sært som ryktet vil ha det til.


Marilyn Mazurs ur-jazz

(14.07.08) Stilig. På grensa til det naturstridig stilige – slik at det nærmest virker befriende, når sjenerende spraking griper forstyrrende inn i en av Nils Petter Molværs introduksjoner. Noen vil kalle det world music. Jeg velger uttrykket ur-jazz. Om jazz hovedsaklig handler om improvisasjon – ja, så er det dette som er jazz.


Moldejazz er i gang

(14.07.08) Denne uka er det nok en gang jazzfestival i Rosenes by. På programmet står artister som Mary J. Blige og Ornette Coleman


Vidar Busk: Jookbox Charade

(09.06.07) Tenk å kunne se seg i speilet hver morgen, og med all mulig rett kunne si: Jeg er landets mest uforutsigbare musiker. Vidar Busk er så bra at det ikke er til å tru!


Vidar Busk: Starfish

(02.12.05) Vidar Busk er så uforutsigbar i all sin kreativitet at han nå mer og mer framstår som en norsk Beck. Du veit aldri helt hvor du har han. Det eneste du med sikkerhet veit, er at du får kvalitet, kvalitet, kvalitet.


Kid og Busk til Vossajazz

(16.03.05) Bjørn Berge har ifølge arrangørene måttet melde forfall til årets Vossajazz "grunna ei turnérute som til slutt ikkje gjekk opp" - hva nå det skal bety. Inn fra venstre: Vidar Busk og Kid Andersen.


Vidar Busk: Venus, Texas

(28.08.01) Vidar Busk tar et langt musikalsk skritt til siden på sin nye CD. Han er nå for meg en helt ny artist med et musikalsk uttrykk jeg knapt kan huske å ha hørt tidligere. Jeg hører Frank Zappa, jeg hører The Beatles, jeg hører Michael Jackson-funk, jeg hører Santana (ca Abraxas), jeg hører moderne drum'n'bass - og jeg hører Vidar Busk. Denne lytteren hadde hørt rykter om nye sprell, men jeg innrømmer at jeg ble tatt grundig på senga.


Vidar Busk & His True Believers: Atomic Swing

(06.10.99) OK: Brian Setzer ville med henrykkelse brukket begge henda for å fått kloa i en uinnspilt ”Red Lipstick”! Den er skrevet av Vidar Busk, R.C. Finnegan og Petter Baarli, og er det tøffeste stykke swing/rock’n’roll jeg noensinne har hørt!


Busk er klar med "Atomic Swing"

(23.09.99) 4. oktober er som meldt datoen for den nye rock’n’roll-skiva til Paul McCartney. Men det samme publikum har en norsk godbit i vente samme dag: Vidar Busk And His True Believers. Hans tredje album er ferdig innspilt og mixa.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.