Whitesnake: Live...In The Shadow Of The Blues

Etter noen års pause rundt milleniumskiftet har David Coverdale skreket ”Here’s a song for ya” jevnt og trutt fra scener på begge sider av Atlanteren siden mai 2003. Intet nytt har kommet ut fra Whitesnake-campen før nå, og inkludert i den doble liveplata ”Live…In The Shadow Of The Blues” finnes imidlertid fire nye låter.


Essensen av det hele er likevel Whitesnakes nåværende livepakke, med låter som spenner seg fra 16-års perdioden helt fra Deep Purples ”Burn” (1974) og frem til ”Judgment Day” fra Slip Of The Tongue (1990), fremført av Doug Aldrich og Reb Beach på gitarer, Uriah Duffy på bass, Timothy Drury på keyboards og veteranen Tommy Aldrigde på trommer.

Det låter som ei kule, rett og slett, selv om David Coverdales vokal nok har gått noen runder igjennom miksebordet siden disse opptakene ble gjort i fjor. Bandet er kanskje det mest slagkraftige Coverdale noen gang har hatt i ryggen, selv om det for alltid vil bli mange som savner det litt mer bluesaktige bandet fra 1978-1983.

Låter som ”Bad Boys”, ”Still Of The Night” og ”Give Me All Your Love” ruver fra sent 80-tall, mens tidligere låter som ”Ready An’ Willing”, ”Fool For Your Loving” og ”Take Me With You” representerer det eldste på en praktfull måte. Videre er låter som ”Slow An’ Easy”, ”Love Ain’t No Stranger” og ”Slide It In” tøffere enn toget fra Whitesnakes periode fra 1982-1985.

Kuriositeten ved denne utgivelsen er likevel disse nye låtene David Coverdale og Doug Aldrich har snekra sammen. Og som forventet, så er de ikke så dårlige som stoffet som finnes på Restless Heart fra '97, men de er heller ikke så bra som 16 år gamle Slip Of The Tongue.

David Coverdale er langt fra den vokalisten han engang var, og troner høyest blant denne generasjons vokalister som har mistet mest av stemmeprakten. I 2006 synger Coverdale forsåvidt like høyt i registeret, men han har mistet det meste av det som ligger under - altså dybden, og da er det en travel og hissig Coverdale som presser seg opp i fistel for å høres mest rocka ut. Låtene er forsåvidt greie nok, med "Ready To Rock" som den mest rocka, og "All I Want Is You" som høres ut som en 3.-divisjons "Is This Love?"i 2006-versjon.

Altså ikke all verdens å hoppe i taket for, men ordinært nok etter årevis uten noe nytt Whitesnake-stoff. Hvor lang tid det tar før Whitesnake gir ut et helt nytt album er uklart, men det er jo lov for gutta å se litt fremover etter å ha spilt 15 år gammelt materiale og eldre siden 2003.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Whitesnake og Europe til Hamar

(06.09.21) 2. juni 2022: Whitesnake med David Coverdale til Tjuvholmen Arena på Hamar.


Whitesnake: Forevermore

(08.04.11) David Coverdale gir seg ikke. Som Whitesnakes grunnlegger og bandets eneste gjennomgående medlem, har nå Coverdale utgitt Whitesnakes ellevte studioalbum siden starten i 1977. Dessverre er bandet i dag bare skyggen av seg selv.


Whitesnake leverer!

(11.08.08) Så var dagen endelig kommet da jeg skulle få oppleve en av mine store helter, Sir David Coverdale, i aksjon. Til tross for ett solid band og ett overentusiastisk publikum sitter jeg igjen med følelsen av å ha gått glipp av noe. Hvorfor sier du?


Whitesnake: Good To Be Bad

(22.04.08) Så skulle det altså ta 11 år før David Coverdale fant det for godt å gi ut et flunka nytt studioalbum med hans over 30 år gamle Whitesnake. Det grusomt svake og tafatte albumet "Restless Heart" (1997) var ikke ordentlig kreditert Whitesnake en gang og var egentlig tenkt som et David Coverdale solo-album. I 2008 er det ihvertfall godt å høre at Coverdale og kompani fremdeles kan lage tøff rock.


Fleire band klare for Sweden Rock Festival

(03.12.07) Denne veka la Sweden Rock Festival ut ytterlegare ti nye namn. Blant dei annonserte var kanonar som Def Leppard og Whitesnake blant godbitane.


Whitesnake: "Here's a song for ya!!!"

(10.07.06) (Oslo/PULS): Helt fra Deep Purple hentet han fra en vanlig ansattilværelse i en klesbutikk i 1973 har David Coverdale hatt et navn høyt oppe på stjernehimmelen. For første gang siden comebacket med Whitesnake i 2003 sto Norge på plakaten, og da kjente folk sin besøkstid.


Whitesnake til Sweden Rock

(23.01.03) Programmet til Sweden Rock Festival, som går av stabelen i begynnelsen av juni, blir en våt drøm for alle heavyrock-nostalgikere. Nå er også David Coverdales Whitesnake klare for festivalen.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.