Elton John: Den lille giganten

(Oslo/PULS): Det skulle i utgangspunktet bli en utendørs festaften på Ullevaal Stadion i juli. I stedet ble det nok en gang Elton John i Oslo Spektrum, men det er ingen tvil om at dette var det beste mannen har gjort i denne arenaen.

Elton John / /

Av Odd Inge Rand // 13.06.05

Det viste seg tidlig at Elton John og hans trofaste band med Davey Johnstone, Guy Babylon, Bob Birch og Nigel Olsson var kommet for å rocke. Intet balladekjør altså.

Den eksplosive åpningen med Tommy-klassikeren "Pinball Wizard" bekreftet det. Videre beviste Elton John at han var ordentlig spillesugen ved å trille over tangentene på "Bennie And The Jets" til hele Spektrums ekstase.

Selvfølgelig ble det avbalanserte øyeblikker underveis, og "Daniel", køntriflørten "Turn The Lights Down When You Leave" og "Sacrifice" var som vanlig kjærkomne, selv om sistnevnte var relativt kjølig med sin overfokuserte trommeloop og et litt for stresset tempo.

Men som sagt, dette var ingen kveld for lightere. "Take Me To The Pilot" var enorm, og en 12-minutters "Rocket Man" og en lekende uptempo "I Guess That's Why They Call It The Blues" var strålende. Samtlige reiste på livefavoritten "Funeral For A Friend/Love Lies Bleeding" og gav den lille runde legenden en fullt fortjent trampeklapp.

Det skorter ikke på repertoar, kompetansen til bandmedlemmene eller på noen måte gløden når Elton John dekker på til fest. Likevel hadde han ett formidabelt ess i ermet når 8 gospelsangere inntok høyreflanken med fett kor. En låt som ble spritet opp av disse eminente sangstrupene var "Philadelphia Freedom", vanligvis et høydepunkt alene, men denne kvelden ble bare opplevelsen forsterket ytterligere.

En programmessig "Don't Let The Sun Go Down On Me" innledet avslutningen, før Elton John fikk storstua til å koke med en maktdemonstrasjon av hans uptempolåter mot slutten. Hvem kan vel sitte i ro når du får "I'm Still Standing", "The Bitch Is Back", "Saturday Night's Alright For Fighting" og "Crocodile Rock" på rekke og rad? Ikke denne journalisten, og heller ikke 8.499 andre publikummere. Et takknemlig Spektrum såg Elton i garderoben etter over to timer og en fin-fin avslutning med "Your Song". En udiskutabel flott aften.

Del på Facebook | Del på Bluesky

Det er bare å takke – farvel, Elton John!

(22.05.22) En uangripelig slutt på en over 50år lang karriere - farvel til den gule murveien.

Elton John - og et titalls venner

(27.10.21) Sir Elton John (74 år) skulle egentlig på turné med «Farewell Yellow Brick Road» da Covid-19 skjedde, så da dro han like godt i studio og spilte inn låter med en rekke venner - delvis over zoom, delvis med glassvegg mellom dem. Resultatet har blitt hans 32. album, og dermed kan han feire utgivelser gjennom sju tiår. Så der oppe er han - sammen med kolleger som Bob Dylan, Neil Young Paul McCartney, Joni Mitchell og The Rolling Stones.

Elton John utsetter til mai 2022

(16.09.21) Elton John har vært skadd etter et stygt fall, men er på bedringens vei. Årets konserter i serien "Farewell Yellow Brick Road" i Europa er imidlertid utsatt til 2022.

Elton John/Leon Russell: The Union

(03.11.10) Kvantiteten har innhentet kvaliteten i Elton Johns tilfelle. Godt er det da å nullstille litt, og finne på noe annet som faktisk funker.

Elton John 7. juli

(23.11.04) Reginald Dwight - bedre kjent som Elton John - er igjen klar for Norge. 7. juli spiller han på Ullevaal Stadion.

Elton John: Peachtree Road

(16.11.04) Engelskmennene har et uttrykk som på anmelderspråket heter "it grows on you". Sånn er denne plata. Mens jeg har jobba med helt andre ting, har jeg de siste to-tre døgna hørt denne plata minst tjue ganger, og det er helt sant: Den blir bedre og bedre for hver gang.

Ønskekonserten med Elton John

(03.06.02) Han tråkker i gang med "Love Lies Bleeding", og håver likegodt inn den første stående applausen fra et stappfullt Spektrum i etterkant av den aller første sangen. Velkommen til Ønskekonserten med Elton John.

Elton John: Songs From The West Coast

(06.10.01) Undrenes tid er ikke over. Elton John har lagd ei plate så å si renska for store keyboard/stryker-arrangement og all den andre gigantomanien han har omgitt seg med de siste 10-15 åra. Kanskje har han bare skjønt at han - for første gang på lenge - har lagd så fine sanger at de ikke er avhengig av stort mer enn hans eget piano? Venner av Elton John, og spesielt hans fabelaktige karriere midt på 70-tallet: Dette er nesten like fint som "Captain Fantastic".

Eminem i duett med Elton John på årets Grammy?

(04.02.01) Ifølge den britiske tabloidavisa The Sun vil tidenes mest unike samarbeid finne sted på årets Grammy-prisutdeling - Eminem og Elton John! En nær venn av Elton John skal ha sagt til avisa at dette definitvit kommer til å skje, og at det vil skape tidenes sensasjon. Artistenes mangements skal ha diskutert mulighetene i et par måneder og begge artistene er gira på opplegget.

Elton John: One Night Only

(16.11.00) Denne CD'n er det nyeste fra Elton John. Her er alle sangene du husker, nye og gamle, sunget live. Han har også fått med seg andre kjente artister; Kiki Dee, Ronan Keating, Bryan Adams, Anastacia og Mary J. Blige.

An Evening With Elton John

(14.11.00) (Oslo/PULS): Forventningene var enorme, og da lysene ble slukket nøyaktig 19:35 visste vi alle at det store øyeblikket var i anmarsj. Lyskasterne ble vendt mot en trapp til venstre for scenen og i samme øyeblikk dukka Sir Elton John opp i gul dress, røde briller og et smil på størrelsen med egoet. Han tok imot applausen fra de mange tusen som hadde funnet veien til Spektrum denne kalde mandags kvelden.

Elton John: The Road To El Dorado

(30.03.00) Noen legender kan liksom aldri miste cred'en sin totalt. Jeg mener; har du lagd "Captain Fantastic" og "Goodbye Yellow Brick Road" har du på en måte gjort manns verk - for et et helt liv, minst. Det er dessverre ikke ensbetydende med at slike folk forvalter sin arv spesielt fornuftig.

Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!

En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?

En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.

Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!

MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.

Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.