Sur hygge med Savoy

(Oslo/PULS): Det er mange år siden Savoy har gjort en ordentlig turné, og hele syv år siden de spilte på Rockefeller sist. Øya-festivalen var en katastrofe for bandet, men selv om det har blitt betraktelig bedre har Savoy et udiskutabelt svakt ledd i kona Lauren Savoy.


Savoy / /


Det er nesten vanskelig å kritisere, der hun fremstår så hyggelig, søt og smilende. Men snille deg, hva i all verden gjør du på den scenen?. En og annen sporadisk out-of-tune-frase kan ofte bare være sjarmerende, men av og til var det så gærnt på Rockefeller at man kunne spørre seg om det hele var mulig.

Skal man likevel se forbi dette meget avgjørende elementet, så var ikke Savoys konsert så ille. De har nå bak seg fem album, og etterhvert har Paal Waaktaars biprosjekt opparbeidet seg nok godlåter til å fylle en hel kveld. Det er også mye nytt å få i forhold til Savoy i liveformat, da bandet ikke har turnert siden Lackluster Me fra 1997.

Dermed var på en måte Savoys turné i 2004 en sjanse til ikke å bare turnere deres siste selvtitulerte skive, men også de strålende platene Mountains Of Time og Reasons To Stay Indoors. Det var overraskende lite folk som hadde møtt opp på lørdagens konsert, men bandet lot seg ikke affektere av den grunn. Det ble en koselig stemning etterhvert, og bandet hadde plukket klokt fra katalogen sin.

Åpningen "Unsound" var imidlertid ikke bra. Det ble en helt fryktelig start for Lauren Savoy der hun igjennom hele sin første syngefrase var så uttafor som det går an å bli. Heldigvis tok det seg litt opp igjennom de nye låtene "Melanie" og "Whalebone". Det beste Lauren Savoy gjorde igjennom konserten var en fin versjon av "You Should Have Told Me", en av få låter der hun sang meget fint.

Det virket ikke som om brorparten av publikumet hadde fått Savoy-albumet under huden helt ennå, for noe umiddelbar respons fikk ikke bandet før Lackluster Me-singelen "Rain" kom som nummer sju. Og her beviste trommeslager Frode Unneland at han er den beste vokalisten i bandet der han koret mesterlig i tospann med Paal. Like smakfull dobbelvokal var det i den nye og lett humoristiske låta "Bovine" som kom etterpå.

Da Lackluster Me ble en liten salgsfiasko, var det singellåtene på Mountains Of Time som gjorde at Savoy ikke ble et one-hit-wonder prosjekt med "Velvet". "Star" gjorde det meget bra på radio når den kom, og selv om Lauren Savoy sang noe helt grusomt på den på Rockefeller var den kjærkommen nok i settet når vi nærmet oss slutten.


SAVOY: Endelig på tur igjen. (Foto: Odd Inge Rand)

Høydepunktet kom imidlertid rett etterpå når de gjorde sin første og hittil største hit "Velvet" som har hatt mange versjoner etterhvert nå. Lørdagens versjon var strålende, men rett etterpå bar det nedoverbakke igjen med en ubeskrivelig dårlig innsats av Lauren Savoy"If You Won´t Come To The Party". Veldig synd, men et smertelig faktum uansett hvor mange det er som ønsker det annerledes.

Savoy spilte dette på Rockefeller:

Unsound/Melanie/End Of The Line/Whalebone/Shooting Spree/Watertowers/Rain/Bovine/Grind You Down/Tears From A Stone/You Should Have Told Me/Star/Velvet/Sycamore Leaves

Ekstra:Any Other Way/If You Won´t Come To The Party/Foolish


Del på Facebook | Del på Bluesky

Savoy – sofistikert og lett tilgjengelig

(26.09.24) Savoy leverer popmusikk av aller beste merke. Uten at mange oppdager det. Dessverre.


Kvalitetsstempel mer enn godt nok: Savoy

(04.02.24) Kvalitet og solid pop/rock? Du kan alltid stole på Paul Waaktaar-Savoy.


Savoy: Songbook Vol. 1

(25.09.07) Det er vel ingen hemmelighet at Paal Waaktaar-Savoy er hjernen bak det største popeventyret som noen gang har kommet ut av Norge. Videre ble det da ingen overraskelse at hans sideprosjekt etter A-ha-kollapsen i 1994 har vært en kritikersuksess. At han nå etter fem studioalbum samler det beste på ett brett er mer enn velkomment.


Savoy: Savoy

(07.09.04) ”Savoy” er kanskje den tristeste konsekvensen av Det Moderne Ekteskap siden Lennons ”Double Fantasy”. For aldri har ekteparet Savoy hatt flatere struktur dem i mellom. Norges ubestridte popkonge lar kona Lauren være en Yoko, og ikke en Linda slik hun i beste fall kunne vært uten å kappe hodet av bandets potensial.


Øyafestivalen Dag 2: Full av skuffelser

(14.08.04) Foruten den steikende sola var det smått med lyspunkter på fredagens Øyafestival. Men noen gode øyeblikk var det, deriblant fra supergruppa National Bank som sto for en feiende flott debutkonsert. Under følger anmeldelser fra festivaldagens oppturer og nedturer.


Savoy: Reasons To Stay Indoors

(12.11.01) Savoys fjerde album er profesjonellt ut til fingerspissene, og har en mektig produksjon i ryggen. Det er kanskje noe av aberet ved denne utgivelsen, nettopp at det låter så uforskammet gjennomtenkt og i så måte lite eksperimentelt. Vi bys på mange flotte, svevende pop-perler, men helheten blir til tider ganske kjedelig.


Savoy har passert 40.000

(10.12.99) Det nye a-ha-albumet lar vente på seg – og det er liten tvil om årsaken: Savoy går så det griner.


Waaktaar vil ut i verden - med Savoy...

(07.09.99) - “Mountains Of Time” er et ømt tema for for de som steller med det kommende a-ha-albumet. De virker temmelig usikre; er albumet vi nettopp har sluppet bra for a-ha, liksom? Knallgode anmeldelser gjorde ikke saken bedre...
Paul Waaktaar Savoy snakker om årets pop-sensasjon så langt, det nye Savoy-albumet.


Savoy: Mountains Of Time

(17.08.99) Tilhengerne av et tippeligalag i Oslo har for vane å synge: ”Det finnes kun et fotballag/Som fyller oss med velbehag.” Akkurat den følelsen får jeg av Savoys tredje album: Velbehag. Et helt ekstremt velbehag. Nærmere Beatles har norsk pop aldri vært.


Fra "Memorial Beach" til Savoy

(20.07.99) - En del ganger booka vi de første radene på konsertene - i ren desperasjon. Vi gjorde alt for å unngå de hysteriske jentene foran scenen, den delen av publikum ble liksom Mortens ansvar. Magne og jeg spilte for den eldre fansen på bakerste benk. a-ha trengte et mer seriøst image, og vi sa alltid "okey, vi kan gjøre fjortisblader som Smash Hits, men da skal vi også gjøre et skikkelig magasin." Magne anla et “intellektuelt" skjegg, til fortvilelse for tenåringsjentene i Japan. Dermed ville plateselskapet stryke a-ha fra all promotion der, forteller a-ha sjefen Paul Waaktaar Savoy. I den siste fase av dette tredelte intervjuet, snakker vi om tida rundt “Memorial Beach” - den hittil siste a-ha-LPen. Da sto kalenderen på 1993: a-ha ville ikke framstå som harmløse entertainere. Waaktaar Savoy, Furuholmen og Harket ville nå sitt "egentlige" publikum.


Kampen mot a-ha-produsentene

(09.07.99) - Jeg likte ikke produksjonen på “Hunting High And Low” Når du sitter på en låt som “Hunting High And Low”, har du ikke lyst til å drite på den, hevder a-ha sjefen Paul Waaktaar Savoy. Dette er part to i et tredelt intervju med den kreative kraften i a-ha.


Fra “Fakkeltog” til “Take On Me”

(06.07.99) - Du skulle sette på en låt og slå folk i hjæl på tre minutter. Paul Waaktaar Savoy forklarer hva som forma a-ha historien – den delen vi kjenner så langt. Dette er del I av et omfattende intervju. Det er gledelig å kunne konstatere at de musikalske ambisjonane ikke er omvendt proporsjonale med bevegelsene på bankkontoen.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.