16 Horsepower - ikke et eneste kjedelig øyeblikk!
Lett slentrende entrer Denver-kvartetten scenen og begynner like godt med «I Seen What I Saw» fra det sterke debutalbumet «Sackcloth 'n' Ashes». Det er populært, og det er på ingen måte en selvfølge — ei heller dagligdags — at selveste 16 Horsepower i det hele tatt står sammen på en scene, i Norge, og mind me, i hvert fall ikke i festningsbyen Halden.
16 Horsepower / Kaktusfestivalen, Halden / 22.05.26
Takket være ildsjel, bysbarn og primus motor, Jonas Wille, har Kaktusfestivalen klart mesterstykket å lokke bandet til den sjarmerende byen ved svenskegrensa (som for øvrig har tradisjoner med festivaler som; Tons, Down on the farm m.fl).
Konserten er som en før-premiere på nyvinningen Kaktusfestivalen, som egentlig begynner først neste helg. Festivalen skal begeistre tilhengere av de musikalske alternative uttrykk innen rock, americana, folk og beslektede sjangre. La oss si det med en gang; en bedre førpremiere er det knapt mulig å få!
16 Horsepower er ikke for alle, der de på særegent vis har vært med på å definere gothic country, alternative country og (bek)mørk Americana. Musikken deres blander gammeldags country, bluegrass, folk, gospel, appalachisk instrumentering, post-punk og rock - med religiøse undertoner og uro - om livet i Amerika.
Setlisten, både tidligere på turneen og i kveld, er tungt forankret i bandets klassiske materiale, med låter som «Dead Run», «Brimstone Rock», «American Wheeze», «Black Soul Choir», «Clogger» og «For Heaven's Sake». Totalt 21 låter hvor det ene høydepunktet avløser det neste. De spilles ganske tett opp mot slik vi kjenner dem fra platene, men med den ene sjansen de har live, blir de ofte, og nødvendigvis, enda tydeligere, mer distinkte og kanskje skal jeg si mørkere og råere! Helt fantastisk låter det. Lyden er klokkeklar, backdropene samsvarer godt med budskapet i tekstene. Det er mørkt.
Og apropos tekster, de er nesten som moderne bibelvers. Mulig at den underlige hjernen vår spiller oss et lite puss her, da vi er godt kjent med frontmann/låtskriver/tekstsmed, David Eugene Edwards' religiøse bakgrunn/oppvekst. Det er uansett ikke spesielt krevende å ikke få med seg temaer om; forkynnelse, skyld, dom og frelse - det hele smidig drapert med en politisk slagside.
På sitt mest utagerende er bandet fullstendig henførende: Enkle, men svært kraftfulle melodier, hamret frem av en kvartett som spiller med en sjelden intensitet. Salen gynger med, og de ivrigste drister seg til å si ordene hviskende lavt, nesten som om de er ment for dem selv. Vi andre står mer eller mindre trollbundet av stemmen og tilstedeværelsen til Edwards. I et par øyeblikk får konserten et nesten Nick Cave-aktig dommedags-drag over seg — ikke som kopi, men i den samme blandingen av mørke, autoritet og vekkelsesmøte. All mulig honnør også til resten av bandet, som fremstår usedvanlig samkjørte og spillesugne. Det snakkes ikke mye fra scenen, bortsett fra et og annet takk.
Konserten, som varer i nesten to timer (1 time og 50-ish minutter), inneholder rett og slett ikke ett eneste kjedelig øyeblikk. Det er sjelden. Sjeldent også at de tre første publikummerne jeg pratet med var fra hhv. Stavanger, Nederland og England - ens ærend i Halden by pga. av denne konserten. Det er dedikasjon.
Nyvinningen Kaktusfestivalen kunne knapt fått en bedre start. Med et smekkfullt Brygga Kultursal Halden ble dette en kveld som både føltes eksklusiv, intim og helt spesiell. Etterspørselen i jungeltelegrafen tilsa at denne kunne vært klink utsolgt i langt større lokaler (i hovedstaden?), derfor føltes det ekstra ekstraordinært å være en av de få heldige som fikk være tilstede og oppleve denne mørke høymessen på en lys sommerdag.
For oss musikkinteresserte er det bare å håpe at festivalen får alt godt den fortjener: En festival bygget av og for folk som faktisk bryr seg om musikk! Lykke til med selve festivalen, sjekk ut det meget spennende programmet her
Del på Facebook | Del på Bluesky
Helt til topps med Bulgaria!
(17.05.26) PULS kårer vinneren av Eurovision, før stemmene er telt opp!