Euroboys: Soft Focus
Knut Schreiner mener rocken er en tradisjonell musikkform som det ikke er snakk om å fornye, men om å tolke. Som medlem i Turboneger hadde jeg sikkert sagt det samme. Men Schreiner overvurderer omfanget av sin egen rockefilosofi når han maskerer sitt nye popansikt i Euroboys med den samme lærersetningen. Solfriske "Soft Focus" tolker og ekshalerer bandets referanser med en gudfadersk selvsikkerhet og eleganse, men dessverre klarer ikke Euroboys å tydeliggjøre seg selv oppi inspirasjonssalaten. Og hva er da vitsen med å lage en plate?
Jeg har blindtestet "Soft Focus" for tre ytterpunkter i venneflokken; en rufserocker, en platepusher og en "singelgirl". Alle tre er mer eller mindre enige med meg: Euroboys har laget en lystig, norsk popplate og en knallsterk grillfestkonkurrent til Phoenix "Alphabetical". Knut Schreiner er vel så flink til å gjengi softrockens barndomshelter og deres moderne forgreininger, som han er til å spille attitydrock i spagatbreie klovnepositurer.
Lars Mjøen, Andreas Møller (tidl. Gluecifer), Mats Engen (Team Spirit) og Erling N. Hansen er intelligente og taleføre gjennom deres respektive instrumenter, og produksjonen bærer et stålhardt spenn av luftighet detaljrikdom - akkurat slik sommerpop skal låte i 2004.
Det til tross, jeg skulle ønske Euroboys hadde utsatt comebacket til de var klare for å skape noe "eget", noe som bare var Euroboys og ikke alle andre. Med ytterst få unntak er "Soft Focus" en lang parafrasering av vedtatte fengesannheter, et slags velkonstruert offer for den late samplingkulturen i popmusikken; bandet plukker intelligent og smakfullt fra CSNY, The Beach Boys, Jackson Browne og Steely Dan, eller nyere inspirasjoner som Layne Staley, Stone Temple Pilots eller Oasis og New Order (!). Men det er nesten umulig å høre "Soft Focus" uten å trykke på pauseknappen og scanne hukommelsen for låtene de har rappet melodiene fra.
Den såkalte "singel-jenta", som jeg blindtestet plata på, mener bestemt at hun hadde hørt flere av låtene før. Og i to tilfeller ("Sleep 'Til Tomorrow og "Break Away") sang hun feilfritt med på melodiene i første refreng-runde!
Det er udiskutabelt urovekkende at en plate som "Soft Focus" høster såpass med oppmerksomhet som den nå gjør. Selvsagt er det ikke bandets feil; hypen rundt Euroboys er et resultat av late journalister og platekjøpere, som kaster seg over Euroboys på grunnlag av medlemmenes CV'r og musikktekniske dyktighet og eleganse. Folk synes å ignorere at "årets norske popsensasjon" verken evner eller ønsker å "flytte fjell" med musikken deres.
"Greia er vel kanskje at vi er musikkfans snarere enn artister og musikere", sa Knut Schreiner i et intervju nylig. Så lag en coverplate i stedet, sier jeg!
Dessuten har Euroboys et eksisterende problem med å formulere seg godt på engelsk: "Let me sleep until tomorrow, so my body can take a breath / Let me sleep through the darkest hours, then my soul can take a rest". Er det flere enn jeg og mitt testpanel som rynker på nesa??
Så lenge Euroboys sliter med skrivingen, burde de kanskje holde kjeft som de gjorde i Cavemen-tida, eller som de gjør på "Soft Focus" eneste instrumentalspor, "Topanga".
Alternativt kunne de ha sunget på morsmålet, men det er vel ikke sjangerriktig og kult nok det?!
Del på Facebook | Del på Bluesky