Fireside uten respons

(Oslo/PULS): For ganske nøyaktig ett år siden stod en småsjenert og laidback fyr på scenen med kassegitar og framførte fortryllende vakre låter i singer/songwriter-leiet. I går var Kristofer Åström frontfigur i øs-pøs støyrock-bandet Fireside.


Fireside / /


"Get Shot" er oppfordringen på Firesides siste skiva, som har fått mye skryt både her til lands og hjemme i Sverige. Det har gått tre år siden vi så noe til bandet sist, da i form av kanonalbumet "Elite", men nå er det igjen altså Fireside som gjelder for Kristofer Åström.

Alt lå egentlig til rette for en storveis kveld. Natt til første mai betyr normalt høy partyfaktor i hovedstaden, og Blå var ganske tettpakka med folk. I tillegg har altså bandet levert ei tvers igjennom delikat rockepakke med "Get Shot". Men, det var et eller annet som ikke funka helt under den timelange konserten. For det første var vokal-lyden ekstremt dårlig der vi var plassert litt til siden for scenen. Det viste seg dog at lyden ble betraktelig bedre når man trakk lengre bak i lokalet, så vi skal ikke legge all skyld på lydmannen av den grunn. En annen ting som trakk ned inntrykket, var at publikum virka ekstremt daffe og uinteresserte. Sist bandet gjesta Oslo var høsten 2000 da de spilte på SoWhat!. Vår utsendte den gang var ikke akkurat overbegeistra, og trakk blant annet fram manglende kontakt med publikum. De prøvde så godt de kunne i går, men responsen uteble.

Konserten i seg selv var grei nok den. Bandet er utrolig tighte og energiske fra scenen. Energien smitter dog ikke over på publikum, så spørsmålet er vel om det skyldes bandet eller oss publikummere?!

Personlig foretrekker jeg Åströms solokarriere framfor Fireside, og singer/songwriter-prosjektene er ikke lagt på hylla for godt. Det kunne han fortelle da vi slo av en prat med han før konserten. Mer om dette leser du i et intervju her på PULS om ikke lenge.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Fireside: Get Shot

(28.04.03) De satte fansen på tunge prøvelser da de ga ut "Elite" for tre år siden. Det albumet inkluderte bl.a. et tittelkutt, forma som en 12 minutter lang instrumental... Med sitt sjette album er svenskene tilbake i det landskapet vi har lært å kjenne og elske dem: Indie rock, midt i kjernen av "Lollapalooza"-miljøet.


Fantastisk singer/songwriter kveld på Blå

(04.05.02) (Oslo/PULS): Dobbel dose med flotte artister på Blå fredag kveld. Svenske Kristofer Åström og engelske Ben Christophers ga publikum en strålende kveld, fullpakka med hjerteskjærende desperate perler av melodier.


Kristofer Åström & Hidden Truck: Northern Blues

(23.12.01) Hvis ikke dette er årets mest ufortjent forbigåtte utgivelse, så skjønner jeg ingen ting. Om denne plata hadde vært lagd av en nordmann, ville jeg ikke nølt ett sekund med å sende den helt til topps i 2001-produksjonen.


Kristofer Åström & Hidden Truck: Leaving Songs

(11.10.01) Så dukker det opp nok en svensk skive i ultraklassen! Fireside-vokalisten Kristofer Åström leverer på sin andre soloutgivelse et knippe låter som tilhører noe av det beste som har kommet fra vårt kjære naboland i år. "Leaving Songs" stjeler det beste fra storheter som Nick Drake, Townes Van Zandt - og eldre Springsteen, for den saks skyld - og resultet er et umåtelig fint album i beste singer/songwriter tradisjon, full av smådesperate viser om kjærlighetssorg og forsiktig optimisme...


Hardrock og puddelpowermetall

(18.10.26) Hjelpes, tenkte jeg, detta låt rimelig garasjeband. Som i band som smeller på garasjeporter. Heldigvis tok det ikke lang tid før jeg kom frem til at det nok skyldtes elendig miksing av trommene, som ble underbygget av en lengre trommesoundcheck mellom banda.


Imponerende, Avkrvst

(17.10.26) Smått amputert konsert for vårt vedkommende, men vi fikk med oss mer enn nok til å skjønne at Avkrvst er et band å holde et våkent øye med.


To himmelske kvelder med New Model Army

(16.10.26) Om låtlista fredag var bra, og full av hitsa deres, var den på lørdag spektakulær. To timer i himmelen, selv om vi er i djevelens røv.


Anita Skorgan snakker rett fra levra

(15.10.26) En vakker selvbiografi. Ei bok du blir glad av å lese, ei bok du blir lei deg av å lese. Og ikke minst – ei bok du blir tankefull av å lese.


Digg fredagsdisco på Park!

(14.10.26) Det er ikke mye å utsette på Ora the Molecule. Oslojenta som har jobbet med «de fleste» og serverer smektende 70- og 80-tallsrytmer med Chic-aktig funkbass, Madonna, ABBA og Moroder i miksen.


Neil Young glitrer på sitt 50. studioalbum

(14.10.26) Han har runda 80, men pøser ut gammelt og nytt stoff i et tempo som kunne ta pusten av en konfirmant. «Second Song» er noe av det aller beste han har gitt ut på denne sida av årtusenskiftet.