Fireside: Get Shot

De satte fansen på tunge prøvelser da de ga ut "Elite" for tre år siden. Det albumet inkluderte bl.a. et tittelkutt, forma som en 12 minutter lang instrumental... Med sitt sjette album er svenskene tilbake i det landskapet vi har lært å kjenne og elske dem: Indie rock, midt i kjernen av "Lollapalooza"-miljøet.


Bandet de per i dag kanskje ligner mest på, er Zwan - den nye gruppa til Smashing Pumpkins-sjefen Billy Corgan.

Jeg foretrekker Åström og kompani.

"Get Shot" er et album som sannsynligvis ikke inneholder en eneste låt med hitpotensiale a la "Kilotin". Men det gjør ingen verdens ting.

Det er mye viktigere at "Get Shot" er et album som vokser og vokser og vokser - for hver gang du hører det. Komposisjonene er tidvis komplekse, men de blir aldri vanskelig tilgjengelige.

For første gang har de forresten gått utafor egne rekker for å styre lyden. Kalle Gustafsson Jerneholm (The Soundtrack Of Our Lives) viser seg å være et lykkelig valg. Han ratter akkurat passelig skranglete - både gitar, bass og vokal.

Fireside er definitivt ganske annerledes enn Åström og hans Hidden Truck. Likevel er det ikke vanskelig å fatte at samme mann er sentral begge steder. Ta for deg den vakre "I'm Coming Home"... Det er da det blir lov å savne Kurt Cobain.

Om du befinner deg innafor det publikums-segmentet jeg etter beste evne har forsøkt å skissere, vil jeg tro "Get Shot" er et av de tryggeste kjøpene du kan foreta.


( )


Del på Facebook | Del på Bluesky

Fireside uten respons

(01.05.03) (Oslo/PULS): For ganske nøyaktig ett år siden stod en småsjenert og laidback fyr på scenen med kassegitar og framførte fortryllende vakre låter i singer/songwriter-leiet. I går var Kristofer Åström frontfigur i øs-pøs støyrock-bandet Fireside.


Fantastisk singer/songwriter kveld på Blå

(04.05.02) (Oslo/PULS): Dobbel dose med flotte artister på Blå fredag kveld. Svenske Kristofer Åström og engelske Ben Christophers ga publikum en strålende kveld, fullpakka med hjerteskjærende desperate perler av melodier.


Kristofer Åström & Hidden Truck: Northern Blues

(23.12.01) Hvis ikke dette er årets mest ufortjent forbigåtte utgivelse, så skjønner jeg ingen ting. Om denne plata hadde vært lagd av en nordmann, ville jeg ikke nølt ett sekund med å sende den helt til topps i 2001-produksjonen.


Kristofer Åström & Hidden Truck: Leaving Songs

(11.10.01) Så dukker det opp nok en svensk skive i ultraklassen! Fireside-vokalisten Kristofer Åström leverer på sin andre soloutgivelse et knippe låter som tilhører noe av det beste som har kommet fra vårt kjære naboland i år. "Leaving Songs" stjeler det beste fra storheter som Nick Drake, Townes Van Zandt - og eldre Springsteen, for den saks skyld - og resultet er et umåtelig fint album i beste singer/songwriter tradisjon, full av smådesperate viser om kjærlighetssorg og forsiktig optimisme...


Hardrock og puddelpowermetall

(18.10.26) Hjelpes, tenkte jeg, detta låt rimelig garasjeband. Som i band som smeller på garasjeporter. Heldigvis tok det ikke lang tid før jeg kom frem til at det nok skyldtes elendig miksing av trommene, som ble underbygget av en lengre trommesoundcheck mellom banda.


Imponerende, Avkrvst

(17.10.26) Smått amputert konsert for vårt vedkommende, men vi fikk med oss mer enn nok til å skjønne at Avkrvst er et band å holde et våkent øye med.


To himmelske kvelder med New Model Army

(16.10.26) Om låtlista fredag var bra, og full av hitsa deres, var den på lørdag spektakulær. To timer i himmelen, selv om vi er i djevelens røv.


Anita Skorgan snakker rett fra levra

(15.10.26) En vakker selvbiografi. Ei bok du blir glad av å lese, ei bok du blir lei deg av å lese. Og ikke minst – ei bok du blir tankefull av å lese.


Digg fredagsdisco på Park!

(14.10.26) Det er ikke mye å utsette på Ora the Molecule. Oslojenta som har jobbet med «de fleste» og serverer smektende 70- og 80-tallsrytmer med Chic-aktig funkbass, Madonna, ABBA og Moroder i miksen.


Neil Young glitrer på sitt 50. studioalbum

(14.10.26) Han har runda 80, men pøser ut gammelt og nytt stoff i et tempo som kunne ta pusten av en konfirmant. «Second Song» er noe av det aller beste han har gitt ut på denne sida av årtusenskiftet.