Fantastisk singer/songwriter kveld på Blå
(Oslo/PULS): Dobbel dose med flotte artister på Blå fredag kveld. Svenske Kristofer Åström og engelske Ben Christophers ga publikum en strålende kveld, fullpakka med hjerteskjærende desperate perler av melodier.
Kristofer Åström + Ben Christophers / /
Kristofer Åström & Hidden Truck
Fireside-gitaristen Kristofer Åström viste gjennom fjorårets to nydelige soloskiver "Leaving Songs" og "Norhern Lights" at han innehar flere talenter enn det å spille rock`n roll. Begge de to utgivelsene var i mine ører blandt årets absolutt beste innen sin sjanger, som kan betegnes som melankolsk rootsinspirert rock.
Sist han gjesta Norge var han på So What!, som ikke er viden kjent for å ha det mest lydhøre publikumet bestandig, men på Blå, som har vært åsted for mange flotte intimkonserter i det siste (Feks.Grant-Lee Phillips og Jeff Tweedy), var det som alltid rolig og gemyttelig stemning, med folk som går på konsert for å høre musikk, og ikke for å snakke høylydt med sidemannen.
Åström og hans backingband Hidden Truck leverer et nydelig knippe med låter, henta fra alle deres tre skiver. Dette er musikk som krever oppmerksomhet, og om man gir Åström det, åpnenbarer det seg et landskap fullt av kjærlighetssorg og sinne, og forsiktig optimisme - framført på ypperlig vis fra et solid band.
 KRISTOFER ÅSTRÖM: Enda en fenomenal svenske (Foto: Lene Hoem Røysum/PULS) |
Åströms musikk og tekster er bare så vidunderlig flotte, og det er en nytelse å overvære kveldens sett, som var nærmest perfekt fra start til mål, med ubestridte høydepunkter som "What I Came Here For" fra "Leaving Songs" og "Connected" fra siste skive. Men, urettferdig å plukke fram enkeltlåter egentlig. Han har ikke laget mange dårlige låter denne svensken.
Avslutningsvis får vi nok en utrolig lydopplevelse, med "Poor Young Mans Heart" fra den første utgivelsen "Go Went Gone" fra 1998.
Så var bare spørsmålet om Ben Christophers kunne overgå sin svenske sjelefrend...
Ben Christophers
Utstyrt med elektrisk og akustisk gitar, og en trommemaskin - dukker den spede engelskmannen fram på scenen på Blå. Han er ikke verdens mest snakkesalige person denne fyren, og virker egentlig nesten litt brydd og sjenert over oppmerksomheten han får. Men hva gjør vel det, når han lirer av seg den ene hårreisende nydelige låta etter den andre. To album har han på samvittigheten - den flotte debuten "My Beautiful Demon og fjorårets minst like fine "Spoonface". Begge viser en svært talentfull låtskriver, som leker seg med litt spesielle låtarrangementer, men som alltid har den gode melodi som utgangspunkt. Den litt spesielle instrumentalbruken gjør også sitt til at Christophers skiller seg litt ut fra den etterhvert litt oppbrukte `trist mann med kassegitar`-sjangeren.
 BEN CHRISTOPHERS: Trollbinder sitt publikum på Blå (Foto: Lene Hoem Røysum/PULS) |
Til tider minner han mye om en reinkarnasjon av Jeff Buckley, når han synger de aller såreste låtene. En sak som "Before The Winter Parade" framføres på en måte som gjør at verden står stille noen minutter. Ulidelig vakkert! Christophers synger med en imponerende innlevelse og konsentrasjon, og har en stemmeprakt mange kan misunne han. Publikum trollbindes av de intense og såre låtene, og viser tydelig sin begeistring.
Han har som nevnt kun to album på samvittigheten, og plukker lett fram de beste låtene fra begge skivene. Dette resulterer i en strålende forestilling fra en av de mest talentfulle låtskrivere som har dukka opp fra England på lang tid.
Konserten avsluttes med tittelkuttet fra den første utgivelsen, og igjen er det slik at gåsehuden kryper fram.
Kvelden kan best oppsummeres med et ord: Vakkert!
Del på Facebook | Del på Bluesky