Fireside: Get Shot

De satte fansen på tunge prøvelser da de ga ut "Elite" for tre år siden. Det albumet inkluderte bl.a. et tittelkutt, forma som en 12 minutter lang instrumental... Med sitt sjette album er svenskene tilbake i det landskapet vi har lært å kjenne og elske dem: Indie rock, midt i kjernen av "Lollapalooza"-miljøet.


Bandet de per i dag kanskje ligner mest på, er Zwan - den nye gruppa til Smashing Pumpkins-sjefen Billy Corgan.

Jeg foretrekker Åström og kompani.

"Get Shot" er et album som sannsynligvis ikke inneholder en eneste låt med hitpotensiale a la "Kilotin". Men det gjør ingen verdens ting.

Det er mye viktigere at "Get Shot" er et album som vokser og vokser og vokser - for hver gang du hører det. Komposisjonene er tidvis komplekse, men de blir aldri vanskelig tilgjengelige.

For første gang har de forresten gått utafor egne rekker for å styre lyden. Kalle Gustafsson Jerneholm (The Soundtrack Of Our Lives) viser seg å være et lykkelig valg. Han ratter akkurat passelig skranglete - både gitar, bass og vokal.

Fireside er definitivt ganske annerledes enn Åström og hans Hidden Truck. Likevel er det ikke vanskelig å fatte at samme mann er sentral begge steder. Ta for deg den vakre "I'm Coming Home"... Det er da det blir lov å savne Kurt Cobain.

Om du befinner deg innafor det publikums-segmentet jeg etter beste evne har forsøkt å skissere, vil jeg tro "Get Shot" er et av de tryggeste kjøpene du kan foreta.


( )


Del på Facebook | Del på Bluesky

Fireside uten respons

(01.05.03) (Oslo/PULS): For ganske nøyaktig ett år siden stod en småsjenert og laidback fyr på scenen med kassegitar og framførte fortryllende vakre låter i singer/songwriter-leiet. I går var Kristofer Åström frontfigur i øs-pøs støyrock-bandet Fireside.


Fantastisk singer/songwriter kveld på Blå

(04.05.02) (Oslo/PULS): Dobbel dose med flotte artister på Blå fredag kveld. Svenske Kristofer Åström og engelske Ben Christophers ga publikum en strålende kveld, fullpakka med hjerteskjærende desperate perler av melodier.


Kristofer Åström & Hidden Truck: Northern Blues

(23.12.01) Hvis ikke dette er årets mest ufortjent forbigåtte utgivelse, så skjønner jeg ingen ting. Om denne plata hadde vært lagd av en nordmann, ville jeg ikke nølt ett sekund med å sende den helt til topps i 2001-produksjonen.


Kristofer Åström & Hidden Truck: Leaving Songs

(11.10.01) Så dukker det opp nok en svensk skive i ultraklassen! Fireside-vokalisten Kristofer Åström leverer på sin andre soloutgivelse et knippe låter som tilhører noe av det beste som har kommet fra vårt kjære naboland i år. "Leaving Songs" stjeler det beste fra storheter som Nick Drake, Townes Van Zandt - og eldre Springsteen, for den saks skyld - og resultet er et umåtelig fint album i beste singer/songwriter tradisjon, full av smådesperate viser om kjærlighetssorg og forsiktig optimisme...


Arne Treholt – i et skimmer av gråsoner

(03.09.26) Brobyggeren som brente alle sine broer. Han som ikke sang i dur, heller ikke i moll – men noe midt imellom. Det fins mange måter å beskrive hva «gråsoner» betyr, og du får de fleste av dem anskueliggjort på Oslo Nye Teater.


Finere blir vel neppe indiepop?

(02.09.26) Det har aldri vært vanskelig å like Phoebe Bridgers, men for noen har hun kanskje vært smått utilgjengelig? «Lost Weekend» bør skaffe henne nye beundrere.


Lindrende Folk Bitch Trio

(02.09.26) De vakreste vokalharmonier strømmet mellom murveggene på Blå i Oslo tirsdag. Melbournes Folk Bitch Trio var på besøk, og leverte sin andre norske konsert etter å ha vært på Bergen Kunsthall dagen i forveien. Varmt og mildt opplevdes det.


Erykah Badu er endelig tilbake!

(01.09.26) Det har gått 16 år siden Erykah Badu ga ut sitt forrige ordinære studioalbum, "New Amerykah Part Two (Return of the Ankh)". Riktig nok fikk vi mixtapen "But You Caint Use My Phone" i 2015, og Badu har aldri egentlig vært borte. Hun har turnert, samarbeidet, DJ-et og fortsatt å være en av moderne R&Bs mest fascinerende skikkelser. Men et nytt album har vi ventet lenge på.


Svett rock med Lydsyn

(31.08.26) Vi fikk en oppvisning i god gammeldags rock med elementer av så vel klassisk hard rock, stoner og noe psykedelisk rock.


Lovende fra unge Beckham

(28.08.26) Han veit nok at han starter i motbakke. Men dette går ganske så bra.