Kristofer Åström & Hidden Truck: Northern Blues

Hvis ikke dette er årets mest ufortjent forbigåtte utgivelse, så skjønner jeg ingen ting. Om denne plata hadde vært lagd av en nordmann, ville jeg ikke nølt ett sekund med å sende den helt til topps i 2001-produksjonen.


Kristofer Åström kommer opprinnelig fra Luleå, men har bodd mesteparten av sitt liv i Stockholm. Sitt voksne liv har han for det meste tilbragt i det helt supre emo-core bandet Fireside. Der har han spilt gitar. I tillegg har hans kreative evner har fått utfolde seg i form av rollen som tekstforfatter.

Som solo-artist, etter hvert som leder av et skikkelig band, er han Sjef. Hidden Truck består av pianisten Peter Hermansson, gitaristen Jari Haapalainen (Bear Quartet), bassisten John Jern (Honey Is Cool) og trommeslageren Per Nordmark (Fireside/Breach).

Bandet har satt seg i løpet av en treårsperiode, med utgivelsene "Go Went Gone" ('98), "Leaving Songs" (01), og nå altså "Northern Blues" ('01). To album i løpet av høsten 2001? Ja, og forklaringa ligger i at "Leaving Songs" bare var ment som en samlig b-sider med tanke på singelutgivelser. Så ble det så bra at opphavsmennene fant det helt uforsvarlig å gjemme dem bort som - b-sider. Det gjorde de rett i, men det er dette - "Northern Blues" - som er The Album.

Du som kjenner Fireside, må pent innstille deg på noe helt annet; sammen med Hidden Truck befinner Kristofer Åström seg i et ganske annet musikalsk landskap. Tenk deg det ypperste innen amerikansk singer/songwriter/blues-tradisjon. Gå for eksempel til Joe Henry.

Kristofer Åström & Hidden Truck representerer en fantastisk miks av tradisjonell låtskriverkunst og enkel, men svært moderne og ditto smakfull produksjon. Daniel Lanois svever støtt og stadig over vannene, men produsent Paul Bothen tillater, oftere enn sitt mulige forbilde, bandet å spille ut, i betydninga streit rock.

Men helhetsinntrykket er ei melankolsk skive, der det meste går sakte, hvor svært mye baseres i det akustiske, der låtene ofte er laaaange, og... ja, det høres kanskje ut som en anmeldelse av The Walkabouts? Det kunne gjerne vært det.

I denne søte juletid, Jeg sier Eder: Gå ikke glipp av denne plata.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Fireside uten respons

(01.05.03) (Oslo/PULS): For ganske nøyaktig ett år siden stod en småsjenert og laidback fyr på scenen med kassegitar og framførte fortryllende vakre låter i singer/songwriter-leiet. I går var Kristofer Åström frontfigur i øs-pøs støyrock-bandet Fireside.


Fireside: Get Shot

(28.04.03) De satte fansen på tunge prøvelser da de ga ut "Elite" for tre år siden. Det albumet inkluderte bl.a. et tittelkutt, forma som en 12 minutter lang instrumental... Med sitt sjette album er svenskene tilbake i det landskapet vi har lært å kjenne og elske dem: Indie rock, midt i kjernen av "Lollapalooza"-miljøet.


Fantastisk singer/songwriter kveld på Blå

(04.05.02) (Oslo/PULS): Dobbel dose med flotte artister på Blå fredag kveld. Svenske Kristofer Åström og engelske Ben Christophers ga publikum en strålende kveld, fullpakka med hjerteskjærende desperate perler av melodier.


Kristofer Åström & Hidden Truck: Leaving Songs

(11.10.01) Så dukker det opp nok en svensk skive i ultraklassen! Fireside-vokalisten Kristofer Åström leverer på sin andre soloutgivelse et knippe låter som tilhører noe av det beste som har kommet fra vårt kjære naboland i år. "Leaving Songs" stjeler det beste fra storheter som Nick Drake, Townes Van Zandt - og eldre Springsteen, for den saks skyld - og resultet er et umåtelig fint album i beste singer/songwriter tradisjon, full av smådesperate viser om kjærlighetssorg og forsiktig optimisme...


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.