Zwan: Mary Star Of The Sea

Vi hadde heldigvis ikke hørt det siste fra Billy Corgan. Selv om Smashing Pumpkins' siste leveår ble som en skygge av sin fortid, er Zwan et velkomment "superband" med mange kjente folk. Og et strålende album har det blitt også.


Fra Pumpkins har Corgan tatt med den beste instrumentalisten, nemlig trommeslageren Jimmy Chamberlain. Når vi også får A Perfect Circle-mannen Paz Lenchantin på bass, Matt Sweeney fra blant annet Skunk og Tortoises David Pajo på gitarer snakker vi en supergruppe.

Nå i etterpåklokskapens tegn kan vi kanskje si at et annet band med kjente folk, Audioslave, ikke helt har lykkes på låtskriverfronten. Zwan klarer heldigvis det også. Det er lenge siden vi har hørt Billy Corgan skrive like fengende rockelåter som "Lyric", "Settle Down" og kanskje den beste av dem alle - "Honestly".

Smashing Pumpkins' siste utgivelse ble det stikk motsatte, og Machina: The Machines Of God ble en fryktelig tung affære. Soundmessig høres Zwan ut som Pumpkins sånn cirka midt i mellom Gish og Siamese Dream bare med litt mere budsjett på produksjonen, som Corgan har stått for selv sammen med Bjorn Thorsrud.

Zwan høres litt overraskende ut som en enhet, som et band. Det er ikke som andre supergrupper som er mer opptatt av å markedsføre seg selv. For sikkerhets skyld stiller også Billy Corgan opp med aliaset Billy Burke for å kanskje dempe litt av fokuset - men det tror jeg egentlig ikke han har klart, det er iallefall ikke vanskelig å kjenne igjen stemmeprakten på denne mannen.

Zwan har nok noen år og gi oss fremover de også, og denne låtmessige oppreisningen igjen fra Billy Corgan viser at mannen har mye inne ennå. Klarer han å holde på besetningen også, så bør dette holde lenge. Definitivt noe for Quart-festivalen også forøvrig.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Jennifer Finch (5. august 1966 - 18. juli 2026)

(21.07.26) Hun var så mye mer enn riot grrrl. Men hun ville gi unga pønk før blokkfløyta tok dem!


Kremkveld med Biohazard!

(20.07.26) Biohazard i 2026 er like tajt og rått som det alltid har vært, og i et lite lokale som John Dee er det nesten som om kompisene dine har konsert i garasjen og har invitert deg.


Det lukter svidd i Hard Luck Street

(16.07.26) Klar – ferdig – gå! I Hard Luck Street er det hurtiggående boogie og rock’n’roll som gjelder.


Misty Coast til lyden av mågesgrig

(15.07.26) Akkurat passe sløyt, men aldri kjedelig eller langtekkelig.


Pil & Bue - tungt, melodisk, rått

(15.07.26) Finnmarksduoen lager rett og slett imponerende bra rock.


Fixation til topps under Måkeskrik

(15.07.26) Jeg har ekstremt sansen for band som greier å kombinere sarte melodier og støy, der alle instrumentene er like viktige og får vist seg frem like mye.