Zwan: Mary Star Of The Sea

Vi hadde heldigvis ikke hørt det siste fra Billy Corgan. Selv om Smashing Pumpkins' siste leveår ble som en skygge av sin fortid, er Zwan et velkomment "superband" med mange kjente folk. Og et strålende album har det blitt også.


Fra Pumpkins har Corgan tatt med den beste instrumentalisten, nemlig trommeslageren Jimmy Chamberlain. Når vi også får A Perfect Circle-mannen Paz Lenchantin på bass, Matt Sweeney fra blant annet Skunk og Tortoises David Pajo på gitarer snakker vi en supergruppe.

Nå i etterpåklokskapens tegn kan vi kanskje si at et annet band med kjente folk, Audioslave, ikke helt har lykkes på låtskriverfronten. Zwan klarer heldigvis det også. Det er lenge siden vi har hørt Billy Corgan skrive like fengende rockelåter som "Lyric", "Settle Down" og kanskje den beste av dem alle - "Honestly".

Smashing Pumpkins' siste utgivelse ble det stikk motsatte, og Machina: The Machines Of God ble en fryktelig tung affære. Soundmessig høres Zwan ut som Pumpkins sånn cirka midt i mellom Gish og Siamese Dream bare med litt mere budsjett på produksjonen, som Corgan har stått for selv sammen med Bjorn Thorsrud.

Zwan høres litt overraskende ut som en enhet, som et band. Det er ikke som andre supergrupper som er mer opptatt av å markedsføre seg selv. For sikkerhets skyld stiller også Billy Corgan opp med aliaset Billy Burke for å kanskje dempe litt av fokuset - men det tror jeg egentlig ikke han har klart, det er iallefall ikke vanskelig å kjenne igjen stemmeprakten på denne mannen.

Zwan har nok noen år og gi oss fremover de også, og denne låtmessige oppreisningen igjen fra Billy Corgan viser at mannen har mye inne ennå. Klarer han å holde på besetningen også, så bør dette holde lenge. Definitivt noe for Quart-festivalen også forøvrig.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Cyan Kicks rocker!

(19.12.25) Ti låter på tjueni minutter – det greier du kaste bort på et nytt band som absolutt rocker!


Slomosa - stadig bedre og strammere

(19.12.25) Slomosa kronet et eventyrlig år for et lite stonerockband fra Bergen foran et utsolgt Rockefeller med stødig primal blues-derivert rock der melodiske mellomspill skapte karakter.


Daniela Reyes – helt i toppen av treet?

(18.12.25) Tenk at vi når dette året er i ferd med å gå over historien var nær ved å hoppe over Daniela Reyes!


I en klasse for seg - Paradise Lost

(17.12.25) Mange band har blitt inspirert av Paradise Lost, men det er ingen som er i nærheten.


Behøver Åge Aleksandersens tekster å tolkes?

(16.12.25) Hvor lurt er det å snakke om egne sanger og tekster? Tolke dem? Og hvor lurt er det å samle sangskriverens tanker om sine egne tekster mellom to permer? Åge Aleksandersen og Levi Henriksen bedriver risikosport.


For noen stjerner de er, Valkyrien Allstars!

(15.12.25) Det må være morsomt å kunne si at man spiller i et band som ikke låter som noe annet band i hele verden.