Zwan: Mary Star Of The Sea

Vi hadde heldigvis ikke hørt det siste fra Billy Corgan. Selv om Smashing Pumpkins' siste leveår ble som en skygge av sin fortid, er Zwan et velkomment "superband" med mange kjente folk. Og et strålende album har det blitt også.


Fra Pumpkins har Corgan tatt med den beste instrumentalisten, nemlig trommeslageren Jimmy Chamberlain. Når vi også får A Perfect Circle-mannen Paz Lenchantin på bass, Matt Sweeney fra blant annet Skunk og Tortoises David Pajo på gitarer snakker vi en supergruppe.

Nå i etterpåklokskapens tegn kan vi kanskje si at et annet band med kjente folk, Audioslave, ikke helt har lykkes på låtskriverfronten. Zwan klarer heldigvis det også. Det er lenge siden vi har hørt Billy Corgan skrive like fengende rockelåter som "Lyric", "Settle Down" og kanskje den beste av dem alle - "Honestly".

Smashing Pumpkins' siste utgivelse ble det stikk motsatte, og Machina: The Machines Of God ble en fryktelig tung affære. Soundmessig høres Zwan ut som Pumpkins sånn cirka midt i mellom Gish og Siamese Dream bare med litt mere budsjett på produksjonen, som Corgan har stått for selv sammen med Bjorn Thorsrud.

Zwan høres litt overraskende ut som en enhet, som et band. Det er ikke som andre supergrupper som er mer opptatt av å markedsføre seg selv. For sikkerhets skyld stiller også Billy Corgan opp med aliaset Billy Burke for å kanskje dempe litt av fokuset - men det tror jeg egentlig ikke han har klart, det er iallefall ikke vanskelig å kjenne igjen stemmeprakten på denne mannen.

Zwan har nok noen år og gi oss fremover de også, og denne låtmessige oppreisningen igjen fra Billy Corgan viser at mannen har mye inne ennå. Klarer han å holde på besetningen også, så bør dette holde lenge. Definitivt noe for Quart-festivalen også forøvrig.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Endelig - Lonely Crowd!

(03.06.26) Dette er ei sånn skive der hver låt er bedre enn den forrige. Selv med repeat-funksjonen på blir de bare bedre og bedre.


Brutalt vakkert, Cabaret Voltaire

(02.06.26) «Sorry it took so long to get here, but we’re here now!» Vokalist Stephen Mallinder er i godt humør. Såvidt jeg har funnet er dette faktisk første (og siste) konserten til Cabaret Voltaire i Norge, så vi har venta drøyt 53 år siden oppstarten til Sheffield-bandet. Mye grom musikk fra Yorkshire!


Humor + musikk = Godkjent

(01.06.26) Det er ikke alltid kombinasjonen humor og musikk treffer blink. På Humor Over Trondheim gjorde den heldigvis det, gang på gang.


Uforlignelige Paul McCartney

(30.05.26) Dette skulle strengt tatt ikke være mulig. Har Paul McCartney lagd sitt beste album på godt og vel 50 år?


Variert og velspilt pønk

(29.05.26) Du trenger faktisk ikke like pønk for å like denne skiva. Den har så mange elementer og er så variert og velspilt at den nok vil glede mange flere enn pønkfolket.


Bleachers er bandet sitt!

(28.05.26) De er så sprell levende, de flotte og spretne melodiene ligger i kø. Bleachers gjør meg hoppende glad av begeistring.