Nilssen-Love/ Vandermark: Dual Pleasure

Noen av oss avslutta årets Moldejazz med en ganske hemmelig konsert, som egentlig ikke sto på programmet, med trommeslager Paal Nilssen-Love og saksofonist og klarinettist Ken Vandermark. Det skulle ingen av de tilstedeværende angre på. Nå kan både vi som var der og alle andre om ikke gjenoppleve, så i alle fall kjenne på noe av atmosfæren fra denne lørdagsettermiddagen i Molde.


Paal Nilssen-Love og Ken Vandermark tør være kjent, både hver for seg og sammen, som to av de aller mest framtredende musikantene innen moderne, uredd jazz hvor man enn leter på kloden i dag. Vi snakker om teknisk briljante, men framfor alt særdeles uttrykksfulle instrumentalister som både har funnet seg sjøl og hverandre.

Nilssen-Love har med sitt særegne og totalt kompromissløse trommespill etablert seg som en av de aller viktigste retningsgiverne innen moderne perkusjonspill. Pat Metheny mente etter et par konserter med Nilssen-Love i Molde i fjor at Paal burde bli Norges neste president. Om det utsagnet tyda på at Metheny visste lite om hvordan steinrøysa blir styrt eller om det var et innlegg i monarkidebatten vites ikke, men åkke som var det ikke vanskelig å tolke hva han mente om Nilssen-Loves kvaliteter ved trommesettet.

Ken Vandermark har gjennom hele 90-tallet fortalt verden fra sitt utgangspunkt i Chicago at han både som saksofonist og klarinettist, men kanskje i minst like stor grad som bandleder og visjonær, har klare synspunkt på hvor han ønsker at moderne, akustisk jazzmusikk skal ta veien. Vandermark har både hatt tankegodset fra Chicagos AACM-bevegelse med seg - med masse frie elementer knytta opp mot fribop-uttrykket fra 60-tallet - samtidig som han har tilført det hele mye personlighet med impulser fra sin egen tid.

Møtet mellom Nilssen-Love og Vandermark er avgjort et møte mellom to sjelsfrender. Det er stort sett frie og åpne landskap de tar seg ut i, og med sine individuelle og kollektive egenskaper har de evnen til å fylle dem med så meningsfull, original og luftig musikk som ingen andre kunne ha gjort. De dynamiske kvalitetene de to er i besittelse av er av en annen verden - her opplever vi de heftigste vulkanutbrudd det ene øyeblikket, mens vi blir tatt med inn i de vakreste musikalske laguner det neste.

Paal Nilssen-Love og Ken Vandermark har funnet noe helt spesielt. De er i stand til å ta oss med til steder vi aldri har vært før, og de er i stand til å gi oss påfyll av energi og undring på en tid av året da vi kanskje trenger det som aller mest. "Dual Pleasure" har de kalt ekskursjonen - dette er faktisk til glede for mange fler enn bare de to.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Jon Eberson Bjørnar Andresen Paal Nilssen-Love: Mind The Gap

(08.10.01) Når gitarist Jon Eberson, bassist Bjørnar Andresen og trommeslager Paal Nilssen-Love setter hverandre stevne, så er det tre markante representanter for tre generasjoner som møtes. Likevel kan vi raskt slå fast at her finnes det overhodet ingen generasjonsmotsetninger.


The Thing w Joe McPhee: She Knows...

(14.08.01) Både under en konsert på Blå i februar i år og under årets Oslo Jazzfestival forrige uke fortalte bandet som en gang het Trans Love Airways, og som nå heter The Thing, at vi har med kraftig krutt å gjøre. Den amerikanske gjesten Joe McPhee gjorde ikke opplevelsen noe mindre heftig verken da eller nå og bekrefter det hele på kvartettens nye CD.


Paal Nilssen-Love: Sticks & Stones

(11.06.01) Paal Nilssen-Love er i mine ører en av de mest spennende perkusjonistene som finnes i dag. Nå har han virkelig kasta seg ut på dypt vann: Med sin solo-CD viser han fram store deler av sitt talent, og som en av de virkelige få på denne kloden greier han å holde interessen hos undertegnde gjennom hele reisa.


Paal Nilssen-Love solo

(06.06.01) Den allestedsnærværende trommeslageren Paal Nilssen-Love skriver historie: Nå gir han ut sin solo-debut - fortsatt som perkusjonist. Den norske labelen for improvisert musikk, SOFA, står ansvarlig.


Sten Sandell Trio: Standing Wave

(11.05.01) Sten Sandell er en svensk pianist med et voldsomt - på alle slags vis - uttrykk. Når han har med seg vår egen Paal Nilssen-Love på trommer og perkusjon, er det ikke vanskelg å begripe at resultatet blir komprimissløs musikk av meget høy kvalitet.


Bonus-reise med Trans-Love Airways?

(18.02.01) (Oslo/PULS): Den kollektive ledelsen i det nye flyselskapet Trans-Love Airways består av svenske Mats Gustafsson på saxofoner, Ingebrigt Håker Flaten på bass og Paal Nilssen-Love på trommer. Det de ikke fikk til i Telenor og Telia har disse tre herrene på alle vis greid å få til: Samarbeidet over landegrensene er glitrende, og med den amerikanske gjesten Joe McPhee på saxofoner og pocket trompet, blei konserten på Blå av det sjeldne slaget.


Mats Gustafsson/Ingebrigt Håker Flaten/Paal Nilssen-Love: The Thing

(09.02.01) Advarsel! Achtung! Warning! Uansett hvilke målfører du måtte beherske anmodes du herved om å ta på deg sikkerhetsbeltene, ta hjertemedisinen din og eventuelt andre forholdsregler som du må finne passende. Her blir du nemlig utsatt for en energiutladning av sjeldent merke og kvalitet. Den kommer fra tre av de mest spennende musikantene jeg vet om.


Kruttsterkt på Blå

(27.01.01) (Oslo/PULS): Per “Texas” Johansson, Paal Nilssen-Love og Steinar Raknes utgjør tilsammen noe av det mest heftige og virile innen moderne, akustisk jazzmusikk. Vi snakker da ikke om kun her på hjemmebane - vi snakker om på verdensbasis. Såpass? Ja, såpass!!


School Days: Crossing Divison

(04.01.01) Undertegnede har forsåvidt ikke vært i det minste tvil en god stund: Bassisten Ingebrigt Håker-Flaten og trommeslageren Paal Nilssen-Love tilhører det absolutte toppsjikt allerede. Sammen med to av USAs mest spennende musikanter og gruppa School Days kommer nok et bevis på det.


Bjørnar Andresen Svein Finnerud Paal Nilssen-Love: Egne hoder

(20.10.00) Bjørnar Andresen og Svein Finnerud representerte noe helt unikt både menneskelig og musikalsk. Vi snakker om en nærhet og empati de to var helt alene om i flere tiår. I sommer gikk Andresens bestekamerat på alle vis bort. Derfor er dette både et vemodig siste møte samtidig som det er et vakkert testament over noe som bare er - for alltid.


Spidergawd - bare å glede seg til neste kapittel!

(16.09.25) Turneen begynner førstkommende fredag. Tenna i tapeten og hæla i taket!


Salmer for gitar og orgel - en mektig opplevelse

(15.09.25) «Vi skal spille hele skiva tvers gjennom, så dere behøver ikke tenke på når dere skal klappe. Det kommer etterpå, kanskje sammen med et par hits. God reise!» Sånn ønska Knut Reiersrud velkommen – og for en ferd vi ble tatt med på!


Senser - noe så sjukt rått!

(13.09.25) De har lagt musikalske uenigheter bak seg. Nå er de en energibunt som har det gøy på scenen!


Et kompromissløst Suede

(12.09.25) Suede er ute med sitt tiende album. De klinker til med et absolutt perfekt album, mørkt og dramatisk. «Antidepressants» viser at de fortsatt er et spennende band. Et band som fornyer seg og går videre, selv mer enn 30 år etter debutalbumet.


Behagelige droner fra Drew Mcdowall

(12.09.25) Skotten Drew Mcdowall fikk Oslos frikere ut av kottene sine for en behagelig, sår og trist aften med dronende ambience. Det tidligere Coil-medlemmet bygde møysommelig atmosfære med hjelp av små variasjoner i en times tid på Goldie i Oslo


Tom Roger Aadlands lyrikk i bokform

(11.09.25) Det er ikke mye poesi skrevet til populærmusikk som forsvarer en plass mellom to permer. Tom Roger Aadlands dikt kan leses nettopp som det – dikt.