Bonus-reise med Trans-Love Airways?

(Oslo/PULS): Den kollektive ledelsen i det nye flyselskapet Trans-Love Airways består av svenske Mats Gustafsson på saxofoner, Ingebrigt Håker Flaten på bass og Paal Nilssen-Love på trommer. Det de ikke fikk til i Telenor og Telia har disse tre herrene på alle vis greid å få til: Samarbeidet over landegrensene er glitrende, og med den amerikanske gjesten Joe McPhee på saxofoner og pocket trompet, blei konserten på Blå av det sjeldne slaget.

Trans-Love Airways + Joe McPhee / /

Av Tor Hammerø // 18.02.01

Med trioens smått fantastiske debut-cd, ”The Thing”, i frisk erindring, var faktisk ikke opplevelsen noen stor overraskelse - men ikke mindre hyggelig av den grunn.

Basisen for musikken på CDen var på mange vis den arv salige Don Cherry etterlot seg. Også live var Cherry på mange vis tilstede, noe som blei ekstra understreka av pocket-trompet spillet til Joe McPhee - en meget ekspressiv herre som gjesta kongeriket for første gang. Både som musikant og som ”ånd” virka det som om han passa utmerka sammen kapteinene i flyselskapet.

Musikken er tøff, energisk, men samtidig dynamisk og reflekterende - dette er herrer med store ører, og som vet å benytte seg av dem til å la ”innspillene” fra de andre til å gå egne og overraskende veier.

Repertoaret var også tildels overraskende: Det er vel ikke alle moderne jazzband med røtter i bl.a. frijazz som spiller musikk av P. J. Harvey! Også en standardlåt var funnet verdig til behandling, og kraftgitaristen James Blood Ulmer var også representert på komponistsida.

Trans-Love Airways er et av de tøffeste banda som reiser rundt på bygdene nå til dags, og med Joe McPhee fikk de en ekstra dimensjon som det godt befolka Blå visste å sette pris på. Nå lurer jeg bare på om det er mulig å få bonusreiser med dette selskapet?

Del på Facebook | Del på Bluesky

Nilssen-Love/ Vandermark: Dual Pleasure

(05.11.02) Noen av oss avslutta årets Moldejazz med en ganske hemmelig konsert, som egentlig ikke sto på programmet, med trommeslager Paal Nilssen-Love og saksofonist og klarinettist Ken Vandermark. Det skulle ingen av de tilstedeværende angre på. Nå kan både vi som var der og alle andre om ikke gjenoppleve, så i alle fall kjenne på noe av atmosfæren fra denne lørdagsettermiddagen i Molde.

Jon Eberson Bjørnar Andresen Paal Nilssen-Love: Mind The Gap

(08.10.01) Når gitarist Jon Eberson, bassist Bjørnar Andresen og trommeslager Paal Nilssen-Love setter hverandre stevne, så er det tre markante representanter for tre generasjoner som møtes. Likevel kan vi raskt slå fast at her finnes det overhodet ingen generasjonsmotsetninger.

The Thing w Joe McPhee: She Knows...

(14.08.01) Både under en konsert på Blå i februar i år og under årets Oslo Jazzfestival forrige uke fortalte bandet som en gang het Trans Love Airways, og som nå heter The Thing, at vi har med kraftig krutt å gjøre. Den amerikanske gjesten Joe McPhee gjorde ikke opplevelsen noe mindre heftig verken da eller nå og bekrefter det hele på kvartettens nye CD.

Paal Nilssen-Love: Sticks & Stones

(11.06.01) Paal Nilssen-Love er i mine ører en av de mest spennende perkusjonistene som finnes i dag. Nå har han virkelig kasta seg ut på dypt vann: Med sin solo-CD viser han fram store deler av sitt talent, og som en av de virkelige få på denne kloden greier han å holde interessen hos undertegnde gjennom hele reisa.

Paal Nilssen-Love solo

(06.06.01) Den allestedsnærværende trommeslageren Paal Nilssen-Love skriver historie: Nå gir han ut sin solo-debut - fortsatt som perkusjonist. Den norske labelen for improvisert musikk, SOFA, står ansvarlig.

Sten Sandell Trio: Standing Wave

(11.05.01) Sten Sandell er en svensk pianist med et voldsomt - på alle slags vis - uttrykk. Når han har med seg vår egen Paal Nilssen-Love på trommer og perkusjon, er det ikke vanskelg å begripe at resultatet blir komprimissløs musikk av meget høy kvalitet.

Mats Gustafsson/Ingebrigt Håker Flaten/Paal Nilssen-Love: The Thing

(09.02.01) Advarsel! Achtung! Warning! Uansett hvilke målfører du måtte beherske anmodes du herved om å ta på deg sikkerhetsbeltene, ta hjertemedisinen din og eventuelt andre forholdsregler som du må finne passende. Her blir du nemlig utsatt for en energiutladning av sjeldent merke og kvalitet. Den kommer fra tre av de mest spennende musikantene jeg vet om.

Kruttsterkt på Blå

(27.01.01) (Oslo/PULS): Per “Texas” Johansson, Paal Nilssen-Love og Steinar Raknes utgjør tilsammen noe av det mest heftige og virile innen moderne, akustisk jazzmusikk. Vi snakker da ikke om kun her på hjemmebane - vi snakker om på verdensbasis. Såpass? Ja, såpass!!

School Days: Crossing Divison

(04.01.01) Undertegnede har forsåvidt ikke vært i det minste tvil en god stund: Bassisten Ingebrigt Håker-Flaten og trommeslageren Paal Nilssen-Love tilhører det absolutte toppsjikt allerede. Sammen med to av USAs mest spennende musikanter og gruppa School Days kommer nok et bevis på det.

Bjørnar Andresen Svein Finnerud Paal Nilssen-Love: Egne hoder

(20.10.00) Bjørnar Andresen og Svein Finnerud representerte noe helt unikt både menneskelig og musikalsk. Vi snakker om en nærhet og empati de to var helt alene om i flere tiår. I sommer gikk Andresens bestekamerat på alle vis bort. Derfor er dette både et vemodig siste møte samtidig som det er et vakkert testament over noe som bare er - for alltid.

Imponerende, Avkrvst

(17.10.26) Smått amputert konsert for vårt vedkommende, men vi fikk med oss mer enn nok til å skjønne at Avkrvst er et band å holde et våkent øye med.

To himmelske kvelder med New Model Army

(16.10.26) Om låtlista fredag var bra, og full av hitsa deres, var den på lørdag spektakulær. To timer i himmelen, selv om vi er i djevelens røv.

Anita Skorgan snakker rett fra levra

(15.10.26) En vakker selvbiografi. Ei bok du blir glad av å lese, ei bok du blir lei deg av å lese. Og ikke minst – ei bok du blir tankefull av å lese.

Digg fredagsdisco på Park!

(14.10.26) Det er ikke mye å utsette på Ora the Molecule. Oslojenta som har jobbet med «de fleste» og serverer smektende 70- og 80-tallsrytmer med Chic-aktig funkbass, Madonna, ABBA og Moroder i miksen.

Neil Young glitrer på sitt 50. studioalbum

(14.10.26) Han har runda 80, men pøser ut gammelt og nytt stoff i et tempo som kunne ta pusten av en konfirmant. «Second Song» er noe av det aller beste han har gitt ut på denne sida av årtusenskiftet.

Den som er lei Laibach, er lei livet

(13.10.26) Musick live skuffer absolutt ikke. Den blir storslagen i sin minimalistiske maksimalitet. Vi fikk tilstrekkelig med dystert, tungt, apokalyptisk, samfunnskritisk budskap denne kvelden.