Paal Nilssen-Love: Sticks & Stones
Paal Nilssen-Love er i mine ører en av de mest spennende perkusjonistene som finnes i dag. Nå har han virkelig kasta seg ut på dypt vann: Med sin solo-CD viser han fram store deler av sitt talent, og som en av de virkelige få på denne kloden greier han å holde interessen hos undertegnde gjennom hele reisa.
Sangerinna Mariah Carey uttalte her om dagen at hennes antall sengekamerater kunne telles på under en hånd. Sjølsagt forferdelig trist for frøken Carey, men årsaken til at hun blir dratt inn i denne anmeldelsen er at antallet trommeslagere jeg ville sett fram til et solomøte med ikke er fullt så lite - men at de kan telles på en hånd vil nok være mer i overensstemmelse med virkeligheten.
Paal Nilssen-Love bruker disse knapt 50 minuttene til å fortelle oss hvilket enormt talent han er i besittelse av, hvilken utrolig allsidighet han besitter og hvilken original musikant han er. Fleipen om at trommeslagere er musikernes beste venner faller noe voldsomt på sin egen urimelighet når det gjelder Nilssen-Love: Han er på alle måter en så fullbefaren musikant som noen, og viser det bl.a. gjennom sin store melodiske og dynamiske sans.
Denne reisa blir på mange måter Nilssen-Loves samtaler med seg sjøl og det rommet han til enhver tid befinner seg i. Sofienberg kirke i Oslo var åstedet for dette prosjektet - valgt pga. sin flotte akustikk, men kanskje også delvis pga. den ro og høytid et slikt rom ofte forbindes med. Det som er hevet over enhver tvil er at Nilssen-Love utnytter både rommets og alle sine tre trommesetts - fra det helt minimalistiske til det mer voldsomme - muligheter til det jeg oppfatter som det maksimale.
Alle tenkelige og utenkelige lyder, stemninger, groover, rytmer og kombinasjoner dukker opp i løpet av de 11 "låtene". Nilssen-Love faller ikke for fristelsen til å tvære ut sine tanker og ideer: Han er svært økonomisk og streng i uttrykket, og låtene varer fra knappe to minutter til vel sju på det lengste.
Hvor han vil er ikke godt å si i tilfellet Paal Nilssen-Love, men hvor han var i februar i år får vi vite med all mulig tydelighet gjennom dette genuine og unike musikalske portrettet. Han er en mester i å gripe øyeblikket, og gjennom dette visittkortet har han ytterligere understreka at han er blant klodens mest originale rytmiske fargeleggere.
Del på Facebook | Del på Bluesky