The Thing w Joe McPhee: She Knows...

Både under en konsert på Blå i februar i år og under årets Oslo Jazzfestival forrige uke fortalte bandet som en gang het Trans Love Airways, og som nå heter The Thing, at vi har med kraftig krutt å gjøre. Den amerikanske gjesten Joe McPhee gjorde ikke opplevelsen noe mindre heftig verken da eller nå og bekrefter det hele på kvartettens nye CD.


The Thing består av svenske Mats Gustafsson på tenor- og barytonsaksofon og våre egne Ingebrigt Håker Flaten på bass og Paal Nilssen-Love, som Pat Metheny spontant nominerte til Norges neste presidentkandidat etter konsertene de gjorde sammen i Molde i sommer, på trommer. Trioens debut-CD, The Thing, ga oss egentlig den bekreftelsen vi trengte når det gjaldt hvilken retning bandet ønska å gå og hvilke kvaliteter det var i besittelse av.

Vi snakker om tre herrer, eller rettere sagt et band, som med uante mengder energi og skaperevne gjerne vil ta en slags form for strukturert frijazz et steg videre. I tilfellet She Knows..., som er spilt inn i Stockholm bare dager etter Oslo-konserten, forvalter bandet sju mer eller mindre straighte låter på sitt eget høyst spesielle vis.

Når bandet både spiller Don Cherrys The Thing og har kalt opp bandet etter låta, så sier vel også det en del om hvor utskytingsrampen ligger. Cherry og hans musikalske søken og uttrykk er avgjort en viktig del av ballasten til dette tradisjonsbundne, men samtidig svært så framtidsretta bandet.

Når de så har invitert med seg den amerikanske frijazzguruen Joe McPhee med sin lomme-trompet og tenorsaksofon, så blir ikke forbindelseslinjene til salige Cherry akkurat noe dårligere. Vi snakker her om en usedvanlig uttrykksfull musikant som både utfordrer og lar seg utfordre av sine skandinaviske venner.

Komponistrekka består av så overraskende navn som rockedama P.J.Harvey - "To Bring You My Love", til mer "passende" folk som Ornette Coleman og Frank Lowe. Uansett hvor The Thing henter utgangspunkta sine fra, så tar de dem med seg til uante og nye steder og gir musikken en tilførsel av energi og samhandling, som Nils Arne Eggen ville sagt, som knapt var tenkelig i utgangspunktet.

Mye kunne vært sagt, og kommer helt sikkert til å bli sagt, om hver enkelt av disse fire vanvittig ekspressive musikantene. Vi lar det være i denne omgang - for oss dreier det seg om kollektivet The Thing sammen med Joe McPhee og hva de er i stand til å skape av original musikk. For å si det slik: Det er ikke reint lite.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Nilssen-Love/ Vandermark: Dual Pleasure

(05.11.02) Noen av oss avslutta årets Moldejazz med en ganske hemmelig konsert, som egentlig ikke sto på programmet, med trommeslager Paal Nilssen-Love og saksofonist og klarinettist Ken Vandermark. Det skulle ingen av de tilstedeværende angre på. Nå kan både vi som var der og alle andre om ikke gjenoppleve, så i alle fall kjenne på noe av atmosfæren fra denne lørdagsettermiddagen i Molde.


Jon Eberson Bjørnar Andresen Paal Nilssen-Love: Mind The Gap

(08.10.01) Når gitarist Jon Eberson, bassist Bjørnar Andresen og trommeslager Paal Nilssen-Love setter hverandre stevne, så er det tre markante representanter for tre generasjoner som møtes. Likevel kan vi raskt slå fast at her finnes det overhodet ingen generasjonsmotsetninger.


Paal Nilssen-Love: Sticks & Stones

(11.06.01) Paal Nilssen-Love er i mine ører en av de mest spennende perkusjonistene som finnes i dag. Nå har han virkelig kasta seg ut på dypt vann: Med sin solo-CD viser han fram store deler av sitt talent, og som en av de virkelige få på denne kloden greier han å holde interessen hos undertegnde gjennom hele reisa.


Paal Nilssen-Love solo

(06.06.01) Den allestedsnærværende trommeslageren Paal Nilssen-Love skriver historie: Nå gir han ut sin solo-debut - fortsatt som perkusjonist. Den norske labelen for improvisert musikk, SOFA, står ansvarlig.


Sten Sandell Trio: Standing Wave

(11.05.01) Sten Sandell er en svensk pianist med et voldsomt - på alle slags vis - uttrykk. Når han har med seg vår egen Paal Nilssen-Love på trommer og perkusjon, er det ikke vanskelg å begripe at resultatet blir komprimissløs musikk av meget høy kvalitet.


Bonus-reise med Trans-Love Airways?

(18.02.01) (Oslo/PULS): Den kollektive ledelsen i det nye flyselskapet Trans-Love Airways består av svenske Mats Gustafsson på saxofoner, Ingebrigt Håker Flaten på bass og Paal Nilssen-Love på trommer. Det de ikke fikk til i Telenor og Telia har disse tre herrene på alle vis greid å få til: Samarbeidet over landegrensene er glitrende, og med den amerikanske gjesten Joe McPhee på saxofoner og pocket trompet, blei konserten på Blå av det sjeldne slaget.


Mats Gustafsson/Ingebrigt Håker Flaten/Paal Nilssen-Love: The Thing

(09.02.01) Advarsel! Achtung! Warning! Uansett hvilke målfører du måtte beherske anmodes du herved om å ta på deg sikkerhetsbeltene, ta hjertemedisinen din og eventuelt andre forholdsregler som du må finne passende. Her blir du nemlig utsatt for en energiutladning av sjeldent merke og kvalitet. Den kommer fra tre av de mest spennende musikantene jeg vet om.


Kruttsterkt på Blå

(27.01.01) (Oslo/PULS): Per “Texas” Johansson, Paal Nilssen-Love og Steinar Raknes utgjør tilsammen noe av det mest heftige og virile innen moderne, akustisk jazzmusikk. Vi snakker da ikke om kun her på hjemmebane - vi snakker om på verdensbasis. Såpass? Ja, såpass!!


School Days: Crossing Divison

(04.01.01) Undertegnede har forsåvidt ikke vært i det minste tvil en god stund: Bassisten Ingebrigt Håker-Flaten og trommeslageren Paal Nilssen-Love tilhører det absolutte toppsjikt allerede. Sammen med to av USAs mest spennende musikanter og gruppa School Days kommer nok et bevis på det.


Bjørnar Andresen Svein Finnerud Paal Nilssen-Love: Egne hoder

(20.10.00) Bjørnar Andresen og Svein Finnerud representerte noe helt unikt både menneskelig og musikalsk. Vi snakker om en nærhet og empati de to var helt alene om i flere tiår. I sommer gikk Andresens bestekamerat på alle vis bort. Derfor er dette både et vemodig siste møte samtidig som det er et vakkert testament over noe som bare er - for alltid.


Spidergawd - bare å glede seg til neste kapittel!

(16.09.25) Turneen begynner førstkommende fredag. Tenna i tapeten og hæla i taket!


Salmer for gitar og orgel - en mektig opplevelse

(15.09.25) «Vi skal spille hele skiva tvers gjennom, så dere behøver ikke tenke på når dere skal klappe. Det kommer etterpå, kanskje sammen med et par hits. God reise!» Sånn ønska Knut Reiersrud velkommen – og for en ferd vi ble tatt med på!


Senser - noe så sjukt rått!

(13.09.25) De har lagt musikalske uenigheter bak seg. Nå er de en energibunt som har det gøy på scenen!


Et kompromissløst Suede

(12.09.25) Suede er ute med sitt tiende album. De klinker til med et absolutt perfekt album, mørkt og dramatisk. «Antidepressants» viser at de fortsatt er et spennende band. Et band som fornyer seg og går videre, selv mer enn 30 år etter debutalbumet.


Behagelige droner fra Drew Mcdowall

(12.09.25) Skotten Drew Mcdowall fikk Oslos frikere ut av kottene sine for en behagelig, sår og trist aften med dronende ambience. Det tidligere Coil-medlemmet bygde møysommelig atmosfære med hjelp av små variasjoner i en times tid på Goldie i Oslo


Tom Roger Aadlands lyrikk i bokform

(11.09.25) Det er ikke mye poesi skrevet til populærmusikk som forsvarer en plass mellom to permer. Tom Roger Aadlands dikt kan leses nettopp som det – dikt.