The Flaming Lips: Yoshimi Battles The Pink Robots
Så er de endelig tilbake. Bandet som for alvor plasserte seg på musikkartet i 1999 med mesterverket Soft Bulletin. Det er ingen grunn til at ikke flere skal besøke Flaming Lips' episke rockeverden i 2002. Dette er virkelig storslått musikk!
Yoshihi Battles The Pink Robots åpner med den fantastiske Fight Test. Du sier at du syns denne sangen høres kjent ut? Joda, du har et poeng. Flaming Lips er veldig, veldig influert av Cat Stevens Father and Son på denne låten. Men Wayne Coyne, Steven Drozd og Michael Ivins gjør det hele på en så elegant måte at det ikke blir plumpt og uoriginalt.
Det fortsetter like bra med den flotte og sarte {Fet:One More Robot/Sympathy 3000-21. Denne sangen er litt mer strippet ned, men like drømmende og sval som åpningslåten. Dette er slik vi kjenner Flaming Lips fra Soft Bulletin. Dette er slik vi vil ha Flaming Lips. Dette er slik vi vil ha musikken nå. Det er bare å lukke øynene å nyte dette. Wayne Coynes stemme er helt fantastisk.
Mercury Rev fulgte opp sin kritikerroste Deserters Songs noen måneder tilbake med albumet All Is Dream. Det ble rost av et samlet pressekorps, men det er nok en skive de fleste la bort tidlig. Den ble for lik forgjengeren sin. Mercury Rev lagde Deserters Songs om igjen, bortsett fra at det låt mer svulstig og pompøst.
Flaming Lips derimot, skuffer ikke. Er du i tvil, anbefales det at du sjekker ut singelen Do You Realize??. Hvis det lages fem bedre singler i år enn den låten, vil dette bli et helt fantastisk musikkår.
Tittelsporet Yoshimi Battles The Pink Robots pt.1 er også helt fantastisk. Nydelig og absurd på samme tid. Det handler om den lille piken Yoshimi som spiller i band og har svart karate i belte. Hennes oppdrag er å beskytte oss mot de farlige robotene.
Her name is Yoshimi shes a black belt in karate working for the city she has to discipline her body cause she knows that iss demanding to defeat those evil machines I know she can beat them
Dessverre inneholder Yoshimi Battles The Pink Robots et par låter som ikke passer inn, blant annet den instrumentale Yoshimi Battles The Pink Robots pt.2. Den bryter med det episke og vakre lydbildet. I denne ganske så elektroniske sangen blir vi plagd med noen irriterende trommemaskiner.
Men en og en annen svak sang til tross, dette er et fantastisk album. Det er herlig at Flaming Lips følger opp den flotte Soft Bulletin - uten å gjenta seg selv til for stor grad. Flaming Lips har her levert en meget sterk kandidat til årets album. Det er bare å la seg overvelde.
Del på Facebook | Del på Bluesky