The Flaming Lips: The Soft Bulletin
Kanskje er dette det ultimate sommerpop-albumet i år.
De har begitt seg ut på litt av en tur, der det hele handler om universets skapelse og vitenskapsmenn i konkurranse om menneskehetens gunst... Pretensiøst? Oh, yes men det funker. Og ja, dette er rein, skjær pop. Det kan være vitenskap, det også.
Gitaristen Ronald Jones forsvant i 1996, og på et tidspunkt skal det ha vært på tale å gjøre et fullstendig gitarfritt album. Så er ikke blitt tilfelle, men det er liten tvil om at soundet preges av luftige synthesizere. Mer enn det: Her er harper, fløyter, strykere, klokkespill...
Stor popmusikk, i dobbel forstand. Strålende låter, og stort sound men aldri pompøst. Det er Beach Boys, det er McCartney, Pet Shop Boys, Prefab Sprout, det er Yes den siste referansen mest fordi vokalisten Wayne Coyne virkelig har mye til felles med Jon Anderson. Han synger bare så fint! Akkurat passe skjørt, ikke pent i tradisjonell forstand likevel vidunderlig.
Foreløpig er det lite som tyder på at sommern kommer. Med Flaming Lips i hus blir det sol & varme & sommerkos allikevel.
Del på Facebook | Del på Bluesky