Eksepsjonelle eksentrikere
The Flaming Lips vet å verdsette musikalske eksperimenter. Med et av årets beste album i ryggen (The Soft Bulletin/distr.: Warner Music), har de mye å forsvare når de entrer scenen.. Leppene imponerer, og leverer et musikalsk show som ikke har vært hverdagskost på denne siden av grungen.
The Flaming Lips / /
Uten spesiell sammenligning for øvrig. Der hvor mange tidligere har måtte ty til effektmakeri for å gjøre musikken interessant, var det for leppenes del motsatt tilfelle. Låtene var gjennomgående usannsynlig flotte, og med den pompøsiteten de etter hvert har tatt til seg, sørget de med solid koreografert filmakkompagnement for også å skape en imponerende pompøsitet for øyet.
Åpningslåta, Race For The Prize, introdusert av David Letterman, eksploderte, og satte publikum på plass fra første gongslag. Videre gikk settet mest i låter fra siste albumet, men med nødvendige She Dont Use Jelly og andre, eldre slagere nå og da. I de første låtene vinglet det likevel en tanke, men med trommeslageren lokalisert en annen plass enn bandet for øvrig- han var kun å se og høre via lerretet og det vanlige lydanlegget -, var ikke det mer enn ventet. Kanskje ikke nødvendig, men i hvert fall interessant...
The Flaming Lips ønsker ikke å bare lire av seg en time låter. De vil spille, leke, utøve kunst og sette følelser i aktivitet. Det greier de. The Soft Bulletin er noe spesiell rent produksjonsmessig. De greide ikke helt å gjenskape det i levende live, men mer enn godt nok til at publikum var mer enn normalt engasjert. Det var umulig å ikke la seg fengsle av samspillet mellom musikken og bildene på lerretet.
Kampsangen The Gash ble ikke avslutningsvis den enorme kjempen den burde ha vært, men ganske sannsynlig gikk mange av publikum ut av Rockefeller med en følelse av å ha opplevd noe, ikke bare vært på konsert. Kanskje også med et par nye tanker i hodet? Da vil jeg mene The Flaming Lips gjorde en veldig bra jobb.
Del på Facebook | Del på Bluesky
The Flaming Lips: The Soft Bulletin
(11.06.99) Kanskje er dette det ultimate sommerpop-albumet i år.
Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag
(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.