Sheryl Crow: C'mon, C'mon
Sheryl Crow, den tidligere koristen hos Michael Jackson, Joe Cocker, Don Henley og Rod Stewart, debuterte i 1993 og har hatt suksess med egne prosjekter før. Hun kommer sikkert til å selge mye av dette lettfordøyde albumet også. Men selv om hun tidligere vært høyt opp på hitlistene og fått hele tre Grammypriser, hjelper ikke det når musikken denne gangen ikke berører på noen punkter.
- I want to rock and roll, synger Sheryl Crow et sted på første låta, Steve McQueen. Den låter ganske frisk og sommerlig, helt greit å ha i øret på stranden en sommerdag. Fet"Soak Up The Sun" er hiten på plata og låt nummer to, og allerede her begynner jeg å kjede meg. Det er en tilstand som følger store deler av resten av plata. Ikke fordi det ikke finnes noen lyspunkter i det hele tatt, men dette er ikke noen spennende plate.
Alt for mange av låtene er uinteressante rockelåter uten preg. Pen dame med pen stemme og pen plate med alt for pene bilder det er ikke nok!
Lyspunktene kommer helt på slutten av plata. Den nest siste låta, Weather Channel, er bedre enn de andre, og Sheryl Crow synger så man nesten tror hun vil formidle noe. Kanskje hun mestrer dette formatet bedre.
Ellers synger Sheryl Crow ganske fint, men ikke på noen måte spennende. Det er synd at pene flinke jenter pakkes inn på en slik ufarlig og uinteressant måte. Mye av ansvaret må Sheryl Crow ta selv; hun har laget det meste av låtmaterialet selv og har også produsert plata.
Del på Facebook | Del på Bluesky