Spennende Skomsvoll i ny utgave

(Lillehammer/PULS): Festival-publikummet i Molde har de siste to åra fått med seg at det blant oss befinner seg en arrangør i den aller ypperste verdensklasse - Erlend Skomsvoll. Hans "behandling" av henholdsvis Chick Coreas og Pat Methenys musikk har vært intet mindre enn framifrå. På Lillehammer fikk vi oppleve han både som arrangør, komponist og pianist, og han overbeviste kraftig i alle posisjoner.


Skomsork + Cikada-kvartetten / /


Denne gangen var det altså Erlend Skomsvoll og hans musikk det skulle dreie seg om. Sjøl om det for undertegnede var en ny opplevelse, kom det ikke som noen stor overraskelse at dette blei ei spennende reise i en hel masse grenseland. Det Skomsvoll mer enn har antyda gjennom sin arrangering av storhetene Corea og Metheny, er at vi har med et oppkomme av originale ideer å gjøre. Det fikk vi et utmerka bevis i løpet av denne konserten.

Basisen for det musikalske var Skomsvolls band Skomsork med Thomas T. Dahl, kanskje best kjent fra Krøyt, på gitar, Eirik Hegdal på sopransaksofon, Ole M. Sandberg på bass og den under Dølajazz allestedsnærværende og meget allsidige og dyktige trommeslager Thomas Strønen. For anledningen var også den meget dyktige og svært så ettertrakta, også i stadig flere jazzsammenhenger, strykekvartetten Cikada en integrert del av lydlandskapet.

Med dette musikalske mannskapet fikk Skomsvoll vist hvilken allsidighet og hvilket musikalsk vidd han er i besittelse av. Her fikk vi elementer av jazz, samtidsmusikk og burlesk og humoristisk salongmusikk. Vi fikk rare, artige og annerledes rytmiske figurer som sørga for at musikken var full av spenning. Vi fikk organisk musikk som fikk tid på seg til å vokse. Vi fikk med andre ord en musikkopplevelse med Skomsvolls umiskjennelige bumerke på seg, og du verden så flott det er å høre mennesker som både kan og vil - og kanskje gå sine egne veier.

Med sin ujålete scenesjarm - etter øvelser med Corea og Metheny - hadde Skomsvoll publikum i sin hule hånd fra første stund, og der kommer de til å være i lang tid.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Musikkmaker Skomsvoll

(18.07.01) Erlend Skomsvoll møter Fire Flates utsendte dagen derpå. Gårsdagen tilbrakte han på Idrettens hus sammen med Pat Metheny og Trondheim Jazzorkester. Dagen i dag har vært satt av til familie og venner – og noen intervjuer. Erlend Skomsvoll er ettertraktet nå.


Metheny XL: Skomsvoll Grande!

(17.07.01) (Molde/Fire Flate/PULS): Min interesse og forventninger til Erlend Skomsvoll og åpningskonserten knyttet seg kanskje mest til arrangøren og orkestratoren Skomsvoll. Og det viste seg å slå til: Med to komposisjoner av Skomsvoll selv, var det hans arrangementer av Methenys musikk som bar konserten, og det var i disse arrangementene at flere av høydepunktene kom.


Historisk, Corea & Skomsvoll!

(22.07.00) Konserten som kan gå inn i historien som Molde - festivalens kanskje største og gledeligste.


Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.