Musikkmaker Skomsvoll
Erlend Skomsvoll møter Fire Flates utsendte dagen derpå. Gårsdagen tilbrakte han på Idrettens hus sammen med Pat Metheny og Trondheim Jazzorkester. Dagen i dag har vært satt av til familie og venner og noen intervjuer. Erlend Skomsvoll er ettertraktet nå.
Erlend Skomsvoll
Erlend Skomsvoll er pianist, arrangør og komponist. En liste over Skomsvoll sine prosjekter ble forsøkt satt opp før intervjuet, den ble lang. Han har deltatt i band som, Wibutee, Skomsork, Trondheim Jazzorkester og Come Shine som ga ut en kritikerrost plate tidligere i år. I tillegg har han laget arrangementer til musikk av Bill Evans, Chic Corea og nå Pat Metheny. Så har han en stilling i Midtnorsk Jazzsenter, en aspirantordning i regi av Norsk Kulturråd.
PERSONLIGE ARRANGEMENTER
- Jeg er litt sliten i dag, forteller Erlend Skomsvoll.
Arbeidet med å arrangere Pat Metheny sin musikk har vært en lang og arbeidskrevende prosess for Skomsvoll, han begynte å arrangere musikken i mars.
- Arrangementene dine har ofte uventede elementer, hvordan tenker du når du arrangerer?
- Det å arrangere musikk har ikke like mye status overalt, i Norge skal man gjøre alt likt originalen fryktelig kjedelig. Arrangementer må være personlige. I år, med Metheny, er det mye mer av meg selv i arrangementene enn det var i Corea-arrangementene i fjor. Og så måtte jeg bare ta med to stykker på konserten i går som jeg har laget selv hadde så utrolig lyst til å vise det jeg har gjort til Pat Metheny.
ÅRLIG TRADISJON?
- Du har gjort mange prosjekter, men ikke så mye soloting, har du noen planer om det?
- Det er vel det jeg gradvis utvikler meg mot etter hvert. Det å få jobbe med stjerner som Corea og Metheny, og med et sånt band som Trondheim Jazzorkester - jeg har vært utrolig heldig. Når jeg gjør sånne jobber, ser jeg også bedre hva jeg vil gjøre fremover. Jeg ønsker å komponere selv, gjerne for Skomsork.
- Blir dette en tradisjon nå, konsert i Idrettens Hus under festivalen?
- Nei, nå synes jeg det holder. Jeg har jo min egen musikk som jeg gjerne vil jobbe med. I fjor var det et vannvittig kick å gjøre musikken til Corea det var vågalt å gjøre det igjen i år med Metheny. Det er ikke dette jeg er ute etter nå lenger, nå vil jeg utfordre meg selv og publikum, jeg må skrive egen musikk. De to prosjektene med Corea og Metheny har gitt meg et godt grunnlag å jobbe videre på jeg har utviklet meg mye. Metheny ga meg full tillit til å gjennomføre arrangementene.
Det ser ut til at Skomsvoll har vist seg tilliten verdig, det er ikke uten en viss suksess han har gjennomført disse prosjektene. Publikum og presse har vært svært fornøyde.
LIVSKRAFT
- Hva er meningen med musikk, hva tenker du i forhold til det?
- Jeg var veldig opptatt av å konstruere ting da jeg var liten, lage demninger ved bekken og bygge hytter. Det henger sikkert sammen med lysten til å lage musikk. Da jeg var 18-19 år lurte jeg på hvorfor jeg hadde lyst til å lage musikk og spille. Smerten skal liksom være en del av musikken men da faren min døde, jeg var 15 år gammel, kjente jeg den smerten og den er jo der hele tiden. Men jeg oppdaget at smerten er ikke en nødvendig del av musikken. Jeg er opptatt av livskraft. Man trenger ikke å bruke musikken til å fortelle at verden er jævlig, det vet man jo uansett. Vi trenger energi til å ha det fint. Jeg har lyst til å gi fine ting til folk gjerne gjennom kompleks musikk.
- Hva slags musikk hører du selv på?
- Nå har jeg hørt mye på Pat Metheny selvfølgelig. Men ofte når jeg hører musikk hører jeg etter feil og detaljer, jeg har nok et annet forhold til det å høre på musikk enn de som ikke jobber med det. Men jeg hørte den siste plata til Dolly Parton her en dag. Fy faen så bra. Tenker på at jeg så henne på TV da jeg var liten, det er ikke alt som er like bra når man hører det som voksen, men dette holder.
- Så du er ikke opptatt av genre?
- Nei. Musikk fungerer forskjellig i forskjellige sammenhenger. Det er for eksempel ikke alltid det funker så bra å danse etter frijazz.
HUSKER SIN FØDSEL...
- Jeg har hørt at du husker din egen fødsel?
- Ja, jeg gjør det. Jeg skal ikke si at jeg er så veldig ukonvensjonell, men jeg er åpen nok til å tro at det kan stemme. Jeg har tre bilder på det. Det første jeg husker er et oransje lys, sånn som det blir når man lukker øynene og ser mot lyset. Så husker jeg at jeg skrek uten å være lei meg, og at noen lo. Det siste jeg husker har jeg fått bekreftet av moren min, jeg ble løftet opp mot et vindu, ute var det en borggård hvor et korps spilte. Jeg er født 12 mai og var på sykehuset til 17 mai, det er det jeg husker.
- Hva er du, musiker, arrangør eller komponist?
- Jeg kaller meg musikkmaker, er det ok?
- Jeg oppfatter det som en håndverker, hvordan ser du på det i forhold til å kalle seg kunstner?
- Ordet kunstner er veldig befengt, det bør redefineres. Det var en som sa til meg en gang at et ord ikke er positivt eller negativt i utgangspunktet, det kommer an på måten det brukes på. Tenk på ordet klisje, det har fått en negativ klang, men det er ikke nødvendigvis negativt. I enkelte miljøer har man en litt skjødesløs bruk av ordet, men i jazzmiljøet er det tabu å kalle seg kunstner. Folk er veldig jordnære i det miljøet. Man må jo fokusere på det viktige å lage fin musikk. Det er stor åpenhet i musikkmiljøet nå, det er fint. Ulike typer musikk utfyller hverandre.
- Hva har Erlend Skomsvoll lyst til å gjøre en dag han ikke holder på med musikk?
- Jeg er veldig glad i å lage mat. Og så savner jeg å gjøre mer fysiske ting, jeg er glad i å sparke fotball. Hagearbeid liker jeg også, dyrke grønnsaker og frukt. Men det er ikke så realistisk nå, sier en travel musiker på vei mot stjernene.
Erlend Skomsvoll i tre punkter:
Utdannelse:
- Fra 1986: Musikklinje på Hartvig Nissen
- Fra 1992: Hospitant på Musikkhøyskolen i Oslo
- Fra 1994: Trøndelag Musikkonservatorium, jazzlinja
Plateinnspillinger:
- Come Shine
- Wibutee
- Hardt å være main, med Iren Reppen
Prosjekter:
- Come Shine
- Arrangering av musikk av Chic Corea og Pat Metheny på Molde jazzen
- Skomsork
- Wibutee
- Musikkflekken workshop big band
Del på Facebook | Del på Bluesky