William Hut: Road Star Doolittle

William Hut er et pseudonym for vokalist Willy Marhaug i Poor Rich Ones. Road Star Doolittle er hans lille sideprosjekt, opprinnelig tenkt for hjemmebruk, men som ble utvidet til en helhjertet plateinnspilling med hjelp av folk som Magnet, Pedro-Carmona Alvarez (Sister Sonny), Pluto (Sister Sonny), Espen Mellingen (Ai Phoenix) og Bjørn Bunes (Poor Rich Ones).


Poor Rich Ones opererer til daglig innenfor sterkt britiskinspirerte rammer, og blir til tider beskyldt for å være Radioheadkloninger. William Hut er selvsagt ikke milevis unna dette uttrykket - mye på grunn av stemmen som jo er den samme - men det virker å være mer inspirert av amerikansk musikk enn det som er tilfellet med Poor Rich Ones. Noe han vel antageligvis har fått med seg fra de mange turene de har hatt til USA.

Det er veldig trist, melankolsk og ikke minst lavmælt, men det er jo snart høst så hva kan da passe bedre?

Det er ikke lett å høre at dette er et sideprosjekt og noe som har blitt gjort på fritida, til det er det altfor høy kvalitet på låtene og arrangementene ikke minst. Fra starten med den nydelige singelen "Scarlet", via den drømmende orgeldrevne instrumentalen "Bangalore Homecoming Queen" og den flotte versjonen av Lisa Germanos "Wood Floors" til avslutningen med Mazzy Star'ske "Country Hut", med helt riktig steelgitar og munnspill.

Dette er antageligvis en av de flotteste norske platene som har blitt utgitt hittil i år og anbefales derfor på det aller varmeste.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Som vanlig – pure pop fra William Hut

(15.02.24) Kan vi være enig om at han har landets peneste guttestemme?


William Hut: Silent Hum

(03.04.09) Bergensernes gullstrupe William Hut er igjen albumklar. "Silent Hum" er mer av det samme, men det er jo akkurat det vi vil ha.


William Hut: Nightfall

(16.02.07) Bergenseren med den silkemyke stemmen når ut til et stadig større publikum. Hans andre album "Nightfall" har sågar fått heftig rotering i form av tv-reklame, og da er veien som regel kort til suksess.


Hovefestivalen slipper flere navn

(25.01.07) Toffen og resten av gjengen i Hovefestivalen ligger ikke på latsiden, og presenterte i dag 5 nye artister som er klare for sommerens festival. Og her burde det være noe for enhver smak.


William Hut: Days To Remember

(25.10.04) William Hut kniver med Aksel Henie om å være den mest hardarbeidende mannen i norsk showbiz dette året. For andre gang på åtte måneder er den tidligere Poor Rich Ones-vokalisten ute med ny plate; denne gangen har han lagt den amerikanske countrytradisjonen under lupe, som han gransker med klarøyde, egenartete vestlandsblikk.


William Hut: Versus The End Of Fashion Park

(20.01.04) William Huts nye soloalbum representerer et høyst nødvendig motstykke til den ellers utslitte skranglemoten som hersker blant norske singer-songwritere om dagen. Særlig når mannen med landets mest behagelige poprøst løfter seg opp på melodinivå med "tvillingvokalist" Richard Holmsen i Delaware, føles "Versus The End of Fashion Park" som et verdig tilskudd i platesamlingen.


Poor Rich Ones: Old Ages & Failures (sgl)

(29.05.02) Å, så deilig pop...! Med Poor Rich Ones i denne utgaven, trenger vi faktisk ikke Mercury Rev.


Poor Rich Ones gjorde jobben på hjemmebane

(11.11.01) (Bergen/PULS): Med et relativt ferskt samlealbum, ”Joe Maynard’s Favourites”, i bagasjen, var Poor Rich Ones vendt hjem til sitt kjære Bergen. Hulen var fullsatt med mennesker som ville oppleve Willy Marhaug og resten av Poor Rich Ones. Og når Marhaug åpner konserten med å si at ”det er fint å være i Bergen, hjemme!”, kan vi ikke tro at dette skal bli annet enn en suksess. Slik ble det dessverre aldri. Poor Rich Ones leverte en god konsert, men de har absolutt gjort bedre konserter både på hjemmebane og bortebane før.


William Hut: Delikat Øya-nachspiel

(12.08.01) (Oslo/PULS): Etter en Øyafestival som for undertegnede fortonet seg som verdens undergang, da han lurt nok stilte i t-skjorte og ryggsekk uten ekstra klær, var det en særdeles god opplevelse å entre John Dee seinere på kvelden. Askil Holm og William Hut fra Poor Rich Ones, hadde med seg fire strykere på scenen, og leverte en intim og behagelig konsert som virkelig fikk varmet sjela hos de frammøtte.


William Hut med Lisa Germano i baklomma

(10.08.01) William Hut (aka Willy Marhaug fra Poor Rich Ones) har nettopp sluppet skiva Road Star Doolittle, PULS tok en prat med ham om den, om Poor Rich Ones og en hel rekke andre ting på en Oslopub en ettermiddag på sensommeren


Program for Musikkens Dag i Oslo til helga

(28.05.01) Til helga braker Musikkens Dag løs i hovedstaden for tiende år på rad, en uke før resten av landet. Dette for å slippe en kollisjon med Norwegian Wood i Frognerbadet. Som vanlig er alle konsertene gratis, noe som gir publikum en glimrende sjanse til å se nye og spennende artister.


Poor Rich Ones klatrer på amerikanske radio-lister

(03.04.01) Årets Spellemannsnominerte album med Poor Rich Ones - Happy Happy Happy - kom nylig ut i USA og gjør det for tiden meget sterkt på amerikanske radiolister. Radio Nettwerk (de kommersielle) debuterte platen på en 25. plass og er nå oppe på en 4. plass. CMJ (college) debutert platen på 193, videre til 178 og er i skrivende stund på 113 plass.


Poor Rich Ones: All Those Present EP

(16.03.01) Poor Rich Ones' nye radiolåt "Drown" er kanskje ikke så sterk som "Happy Happy Happy"-singelen, men neimen ikke langt unna. Veldig lyttervennlig og
vanedannende, og produksjonen er knalltøff.


Poor Rich Ones stadig rikere

(15.03.01) (Oslo/PULS): Bergen fostrer melankoli som aldri før, og de ukronede kongene av mollstemt popmusikk er Poor Rich Ones. Den ferske All Those Present EP markeres i disse dager med en liten rundtur i Norge, og turnéstarten på SoWhat! indikerte at bandet er klare for det siste steget opp på pop-tronen.


Poor Rich Ones lanseres i USA

(13.12.00) Bergensbandet Poor Rich Ones får nå en sjans i USA. Det nystarta Los Angeles-baserte selskapet Five One Inc. gir ut "Happy Happy Happy".


Leve pirat-by:Larm!

(04.03.00) (Bergen/PULS): Nytt av året på by:Larm: Pirat-by:Larm. Torsdag kveld så vi Poor Rich Ones i en privat leilighet. I går kom invitasjonen til en sentrumsleilighet fra Heartsnatcher og Park. Hør her - melding går ut til alt folket om at dere snart vil få høre ei ung jente som er oppvokst i Sverige, men som de to siste åra har hatt adresse i Bergen.


Første live-natt på by:larm

(03.03.00) (Bergen/PULS): Det ble en laaaang natt for eders utsendte i går, og - som vanlig i Bergen - begynte elendigheten på Garage. Hva gjør man, når hele playgroundmusic.no & V2 Records i den aller skjønneste forening - allerede før Åslaug Haga har forlatt talerstolen - har oppretta stambord? Ex-Pogo-Pops'er Frank Hammersland er, ikke overraskende, hjertelig tilstede - men idet klokka nærmer seg Dagsnytt 18 setter vi kursen for det viden kjente live-lokalet Herman Fossgt. 7.


Fire norske band til USA

(21.02.00) Hele fire norske band deltar i år på South By South West-festivalen (SXSW) i Austin, Texas.


D'Sound i "S.O.S."

(14.06.99) D’Sound hviler ikke på Spellemannlaurbær. Nå akter de å surfe litt på navnet til regissøren Thomas Robsahm – og omvendt.


Norsk rock i London

(19.03.99) Opptil flere norske band gjør London for tida. Ifølge våre kilder var Zoom ’99 “dødsbra” på Camden Falcon forrige onsdag, og:


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.