Leve pirat-by:Larm!

(Bergen/PULS): Nytt av året på by:Larm: Pirat-by:Larm. Torsdag kveld så vi Poor Rich Ones i en privat leilighet. I går kom invitasjonen til en sentrumsleilighet fra Heartsnatcher og Park. Hør her - melding går ut til alt folket om at dere snart vil få høre ei ung jente som er oppvokst i Sverige, men som de to siste åra har hatt adresse i Bergen.


Heartsnatcher, Park / /


140 band fra 12 scener heter det i programmet til by:Larm. Men det er altså det offisielle programmet. I Bergen yrer det også langt, langt utafor de etablerte miljøer - og dette vil temmelig sikkert bli en trend framtidige by:Larm-arrangører bør forberede seg på.

Heartsnatcher er en kvartett med rutine så det holder. Vokalisten og gitaristen Calle Hamre har fortid i Butterfly Garden; gitaristen Mads Grønner har spilt i Chocolate Overdose og Unge Frustrerte Menn; bassisten Morten Skage har fortid i Animal Farm; trommisen Ole Ludvig Krüger har tidligere holdt takta i Radiofantomene.

I går viste de seg fram i helakustisk drakt, og såvidt jeg kunne observere kan denne gjengen veldig gjerne ha et par hit'er på gang. De komponerer og spiller i en slags rocka Eagles-tradisjon; melodiøst, stort sett i låter som beveger seg rundt tre-fire akkorder. I går var spesielt Mads Grønner i det spillekåte hjørnet, og tok seg et par tre sjarmerende runder temmelig langt utafor det oppsatte, harmoniske mønster.

Men den svenskfødte? Karin Park tjener til livets opphold som bartender nede på Blue Velvet/Banco Rotto. Men den jobben bør hun ikke slite med alt for lenge. Hun er rett og slett en tvers gjennom fantastisk låtskriver og sanger! Som om ikke det skulle være nok, er hun også en strålende gitarist!

En sang hun har kalt "Julia" bør før året er omme foreligge i singelformat. Hun åpner som en Mari Boine, men såfort første vers er i gang går nok tankene heller til Rickie Lee Jones. Dette var også helakustisk, og - i motsetning til Heartsnatcher - har jeg en følelse av at Park bør søke å beholde mesteparten av det uplugga soundet.

Gitaristen Henrik Paulsen og bassisten Anders Bitustøyl er utsøkte feinschmeckere, mens perkusjonisten Helge Nyheim virkelig er Perkusjonist med stor P. Han lager en world music-stemning som kler Park til fingerspissene. Skal vi si Daniel Lanois er den perfekte produsent for dette bandet?

Park spilte fire-fem sanger, og jeg ser bare en fare for Karin Park som låtskriver. Hun kan komme til å putte for mange akkorder inn i låtene sine, men hun mestrer den altså, kunsten å lage svært kompliserte sanger - og likevel få dem til å låte som rett-i-øret pop. Som vokalist? Hun er typen som fikser å synge i disonnans - for et utrent øre; feil - helt bevisst og tindrende klokkereint.

Jeg gir meg over.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Poor Rich Ones: Old Ages & Failures (sgl)

(29.05.02) Å, så deilig pop...! Med Poor Rich Ones i denne utgaven, trenger vi faktisk ikke Mercury Rev.


Poor Rich Ones gjorde jobben på hjemmebane

(11.11.01) (Bergen/PULS): Med et relativt ferskt samlealbum, ”Joe Maynard’s Favourites”, i bagasjen, var Poor Rich Ones vendt hjem til sitt kjære Bergen. Hulen var fullsatt med mennesker som ville oppleve Willy Marhaug og resten av Poor Rich Ones. Og når Marhaug åpner konserten med å si at ”det er fint å være i Bergen, hjemme!”, kan vi ikke tro at dette skal bli annet enn en suksess. Slik ble det dessverre aldri. Poor Rich Ones leverte en god konsert, men de har absolutt gjort bedre konserter både på hjemmebane og bortebane før.


William Hut: Delikat Øya-nachspiel

(12.08.01) (Oslo/PULS): Etter en Øyafestival som for undertegnede fortonet seg som verdens undergang, da han lurt nok stilte i t-skjorte og ryggsekk uten ekstra klær, var det en særdeles god opplevelse å entre John Dee seinere på kvelden. Askil Holm og William Hut fra Poor Rich Ones, hadde med seg fire strykere på scenen, og leverte en intim og behagelig konsert som virkelig fikk varmet sjela hos de frammøtte.


William Hut med Lisa Germano i baklomma

(10.08.01) William Hut (aka Willy Marhaug fra Poor Rich Ones) har nettopp sluppet skiva Road Star Doolittle, PULS tok en prat med ham om den, om Poor Rich Ones og en hel rekke andre ting på en Oslopub en ettermiddag på sensommeren


William Hut: Road Star Doolittle

(10.08.01) William Hut er et pseudonym for vokalist Willy Marhaug i Poor Rich Ones. Road Star Doolittle er hans lille sideprosjekt, opprinnelig tenkt for hjemmebruk, men som ble utvidet til en helhjertet plateinnspilling med hjelp av folk som Magnet, Pedro-Carmona Alvarez (Sister Sonny), Pluto (Sister Sonny), Espen Mellingen (Ai Phoenix) og Bjørn Bunes (Poor Rich Ones).


Program for Musikkens Dag i Oslo til helga

(28.05.01) Til helga braker Musikkens Dag løs i hovedstaden for tiende år på rad, en uke før resten av landet. Dette for å slippe en kollisjon med Norwegian Wood i Frognerbadet. Som vanlig er alle konsertene gratis, noe som gir publikum en glimrende sjanse til å se nye og spennende artister.


Poor Rich Ones klatrer på amerikanske radio-lister

(03.04.01) Årets Spellemannsnominerte album med Poor Rich Ones - Happy Happy Happy - kom nylig ut i USA og gjør det for tiden meget sterkt på amerikanske radiolister. Radio Nettwerk (de kommersielle) debuterte platen på en 25. plass og er nå oppe på en 4. plass. CMJ (college) debutert platen på 193, videre til 178 og er i skrivende stund på 113 plass.


Poor Rich Ones: All Those Present EP

(16.03.01) Poor Rich Ones' nye radiolåt "Drown" er kanskje ikke så sterk som "Happy Happy Happy"-singelen, men neimen ikke langt unna. Veldig lyttervennlig og
vanedannende, og produksjonen er knalltøff.


Poor Rich Ones stadig rikere

(15.03.01) (Oslo/PULS): Bergen fostrer melankoli som aldri før, og de ukronede kongene av mollstemt popmusikk er Poor Rich Ones. Den ferske All Those Present EP markeres i disse dager med en liten rundtur i Norge, og turnéstarten på SoWhat! indikerte at bandet er klare for det siste steget opp på pop-tronen.


Poor Rich Ones lanseres i USA

(13.12.00) Bergensbandet Poor Rich Ones får nå en sjans i USA. Det nystarta Los Angeles-baserte selskapet Five One Inc. gir ut "Happy Happy Happy".


Første live-natt på by:larm

(03.03.00) (Bergen/PULS): Det ble en laaaang natt for eders utsendte i går, og - som vanlig i Bergen - begynte elendigheten på Garage. Hva gjør man, når hele playgroundmusic.no & V2 Records i den aller skjønneste forening - allerede før Åslaug Haga har forlatt talerstolen - har oppretta stambord? Ex-Pogo-Pops'er Frank Hammersland er, ikke overraskende, hjertelig tilstede - men idet klokka nærmer seg Dagsnytt 18 setter vi kursen for det viden kjente live-lokalet Herman Fossgt. 7.


Fire norske band til USA

(21.02.00) Hele fire norske band deltar i år på South By South West-festivalen (SXSW) i Austin, Texas.


D'Sound i "S.O.S."

(14.06.99) D’Sound hviler ikke på Spellemannlaurbær. Nå akter de å surfe litt på navnet til regissøren Thomas Robsahm – og omvendt.


Norsk rock i London

(19.03.99) Opptil flere norske band gjør London for tida. Ifølge våre kilder var Zoom ’99 “dødsbra” på Camden Falcon forrige onsdag, og:


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.