Poor Rich Ones stadig rikere

(Oslo/PULS): Bergen fostrer melankoli som aldri før, og de ukronede kongene av mollstemt popmusikk er Poor Rich Ones. Den ferske All Those Present EP markeres i disse dager med en liten rundtur i Norge, og turnéstarten på SoWhat! indikerte at bandet er klare for det siste steget opp på pop-tronen.

---

Poor Rich Ones / /

Av Anonym // 15.03.01

---

Selv etter to av tre mulige spellemannpris-nominasjoner, høye terningkast og ovasjoner fra utlandet er Poor Rich Ones (PRO) fortsatt norsk rocks største hemmelighet. Det er strengt tatt en skam at bergenserne bare halvveis fyller SoWhat, mens ferskingene Madrugada selger ut Rockefeller to kvelder på rad.

Men nå ser det nå ut til at PRO er møkka lei av å slite benken på hjemmebane. I radiohiten "Drown" viser bandet seg fra en enda mer tilgjengelig side enn før, og på scenen er det også i ferd med å skje noe; PRO har fått en frontfigur!

Fra den noe overraskende åpningslåta "Leave" til den majestetiske versjonen av "Circular World" en time senere, trosset vokalist/gitarist/tekstforfatter William et typisk passivt SoWhat-publikum og viste seg fra en gledelig utadvendt side. Han har nok snappet opp noen råd om hvordan flørte med publikum på sine konsertrunder i USA og England, og tidvis kunne man sogar ane en posør hos mannen som tidligere har vært en enorm stemme skjult i en litt døll James Dean Bradfield-lookalike.

Sammen med en av Norges aller beste rytmeseksjoner i Tor (feiende flott artistnavn) & Ludwig (oppkalt etter trommesettet sitt) og ytterligere komplettert med nykommeren Eivind Kvamme på støygitar og en innlånt analog-synthist, leverte William og PRO en solid time med følelsesladet gitarpop, slik få gjør dem etter her til lands.

Fjorårets eminente tredjealbum Happy Happy Happy utgjorde halvparten av settet, og størst applaus høstet "High Flyer" som live høres enda mer ut som om en B-side fra OK Computer fremført av Seigmen.

PRO har aldri hatt problemer med å overføre de karakteristiske stemningskurvene fra plate til scene, og selv om noen av detaljene forsvant inn i de svarte kjellerveggene og Williams klokkeklare stemme innimellom truet med å knuse glassene i baren, var lyden noe av det bedre jeg har hørt på SoWhat! (de har nettopp investert i ny PA, red. anm.).

Vi fikk også smake på to nye låter, hvorav den som ikke inneholdt discobeats var den mest vellykkede, men PRO viser i alle fall at de ikke nødvendigvis blir forutsigbare på sin vei til stjernestatus.

Bevæpnet med en stadig økende verdensvant sjarm i tillegg til den stemmen, trenger ikke PRO å fire på ambisjonene.

TerYeah

---

Del på Facebook | Del på Bluesky