Første live-natt på by:larm
(Bergen/PULS): Det ble en laaaang natt for eders utsendte i går, og - som vanlig i Bergen - begynte elendigheten på Garage. Hva gjør man, når hele playgroundmusic.no & V2 Records i den aller skjønneste forening - allerede før Åslaug Haga har forlatt talerstolen - har oppretta stambord? Ex-Pogo-Pops'er Frank Hammersland er, ikke overraskende, hjertelig tilstede - men idet klokka nærmer seg Dagsnytt 18 setter vi kursen for det viden kjente live-lokalet Herman Fossgt. 7.
Lucky Lukas, Mohr, Poor Rich Ones, Norsk Rock
Det har seg nemlig slik at det alldeles ypperlige Bergensbandet The Poor Rich Ones ikke er inkludert i by:larms offisielle program. En liten skandale må det være lov å si; de fikk Spellemannprisen for to år siden, og hyperaktuelle "Happy Happy Happy" er krempop så det holder. Her lukter lokale gnisninger lang vei, men altså:
The Poor Rich Ones lot seg ikke stoppe av programkomiteen. Sammen med nytutkleddede Norsk Rock inviterte de derfor til møte i egen stue. Live - i Hermann Fossgt. 7.
Når PULS ikke fikk med seg de tre-fire første låtene til Poor Rich Ones, er forklaringa som følger:
REGN & SNØ PÅ TVERS
I Bergen har bygningsetaten og/eller veietaten alltid et eller annet fore. Nå bygger de på hjørnet av Nygårdsgaten og - gjett hvilken gate...? Riktig; Herman Fossgt. Med det resultat at det er klin umulig å se at man har kommet til hjørnet av Nygår... osv. Vi rusha således godt forbi avtalt møteplass, og havna en kilometer på andre sida av Grieghallen. Det behøvde nødvendigvis ikke være katastrofalt, om det ikke var for været...
Ja, have no fear - under åpningsdagen av by:larm viste Bergen seg fram slik bare Bergen kan være. Regn og snø, om hverandre, på tvers, alltid motvind. Og trur du vi er satt opp med paraply?
Etter å ha banna bygningsetaten stolper opp og vegger ned fant vi endelig fram - bare for å bli møtt av ei høflig jente i døra som lurte på om det ikke var relativt grei standard her til lands å tørke seg etter å ha dusja?
Men The Poor Rich Ones spilte strålende! Mest impoenrende: Med et enkelt sanganlegg i bånn låt vokalen like himmelropende bra som på skive. Jeg begriper ikke hva som gjør at denne gjengen ikke får det til. Kanskje har de en sær Kjetil Rekdal på laget?
FILOSOFISK OM VÆR OG FØREFORHOLD
Kvarteret seinere var det klart for hva enkelte karakteriserte som "kveldens høydepunkt": Norsk Rock. Og - watch out:
De kan tenkes å spille hva de sjøl kaller ødipale sanger, og kler låtene sine i tidvis hårreisende morsomme tekster. Som handler om alt eller ingenting, om vær og føreforhold, om filosofi. Ex.:
Vi to har potensiale
Til å lage skandale...
Eg tror vi har en hit på gang!
Norsk Rock står for relativt aggressiv rock, en slags mix av The Aller Værste! og Kjøtt. Om det norske folk er klar for en vokalist som innimellom synger litt surere en Oddvar Torsheim - da kan veien til Norsktoppen vise seg å være belagt med røde løpere.
ET NORSK B-52's!
Nattøkta tok av på Garage, med et oppsiktsvekkende lovende Bergensband som har funnet det for godt å kalle seg Lucky Lukas. Vi har et norsk B52's på gang! Stramt organisert, akkurat passe støyende, og med gjennomgående utsøkt tostemmig kvinnevokal.
Nede på Banco Rotto dro Falleba i gang sånn rett før midnatt. De framstår som en blanding av Bo Kaspers Orkester, Di Derre og Steely Dan. Merkelig mix? Ikke egentlig. Og de er utprega flinke; denne pianisten veit nok strengt tatt ikke hva en rein C- eller E-dur akkord er for no'.
Powertrioene HardHouser og Chickendales er også utmerka musikanter, som f.ex. kan sin Hendrix til fingerspissene. Men så veldig interessant blir det dessverre ikke, til det er låtmaterialet for lite spennende.
GRAND PRIX PÅ ENGELSK
Fredag morgen opprant med tur til NRKs studio på Minde. Debatt om Grand Prix - av alle dumme ting - med Jahn Teigen og GP-fantasten Cato Hansen. Det ble nok en heller selsom seanse, der Teigen bl.a. gikk i GP-forsvar med argument om hvor viktig det er med norske tekster, mens det altså er lov å synge på engelsk i år... Hansen mente GP var et særdeles viktig arrangement i norsk musikkliv etc. etc. - og hva kunne vi si, annet enn å repetere hva vi skreiv i går:
Om Grand Prix er viktig - hvordan har det seg så at hele musikkbransjen befinner seg i Bergen, samtidig som GP går av stabelen i Oslo?
MYJKE MEIR ENN LOKALE HELTAR
Nei. Da er nok Mohr hakket mer interessant. Haugesund/Karmøy-brødrene Emil og Bernhard L. Mohr har etter hvert fått seg et fast komp i bassisten Henning Hansen og trommeslageren Vegard Fossum. De spiller pen pop/rock, men viste under pressekonferansen at de er i stand til å dra på om de bare vil. Frontfigur og vokalist Emil er et sjarmtroll på scenen, ikke minst er han flink til å kommunisere med publikum verbalt - og hvordan kan det gå feil; når trommeslageren er en rein blåkopi av Liverpools og Englands Michael Owen?
Med litt hell i radio, kan dette bli finfine saker, både for bandet og deres plateselskap Tylden & Co. Emil mener for øvrig det er en plikt å synge på norsk.
Her tror jeg vi snakker stjerner på Vestlandet - eller 25.000 +++.
Del på Facebook | Del på Bluesky