Randi Hultin Minnekonsert

En av norsk jazz' store personligheter, skribenten, jazzviteren, kontaktskaperen og så uendelig mye mer - Randi Hultin, gikk bort i fjor. Det er bare slik det skal være, når Oslo Jazzfestival og en rekke av av våre mest sentrale musikanter nå minnes dette helt spesielle mennesket.


Mange, veldig mange / /


Maratonkonserten blei innleda med at den nydanna Stiftelsen Randi Hultin ved sin styreleder Tom Sivesind fortalte hva stiftelsens skulle jobbe for. Punkt en på kjøreplana er å bevare det unike historiske materialet Randi - hun er en av dem vi har lov å være på fornavn med - hadde samla gjennom et utrolig innholdsrikt jazzliv.

Utallige er de timene med med opptak hun gjorde av de aller største internasjonale og nasjonale stjernene på besøk hjemme hos henne i legendariske GartnerveienManglerud i Oslo. Disse opptakene er nå i ferd med å gå i oppløsning, og stiftelsen vil jobbe for å få dem overført til et format som ikke vil bli ødelagt. Dessuten ønska Randi at unge norske jazzmusikere skulle få et stipend fra denne stiftelsen hvis det ble penger til overs, og det vil også stiftelsen jobbe for.

Fan, da bli det ikkje nokka på oss, kom det da kjapt fra Bodil Niska, som tydeligvis ikke regner seg som ung lenger. Hun inntok i alle fall scena med sin kvartett aller først og fortalte den fulltallige menigheta at hun neppe hadde stått der hun sto hvis det ikke hadde vært for Randi. Så viktig var hun altså, ikke bare for Niska, men også for mange, mange andre.

Etter tre nummer med den særdeles coole musikken til Niska & Co, overtok en annen musikant som hadde mye å takke Randi for: Silje Nergaard. To låter blei det plass til for Hamars store datter, og spesielt duoversjonen av "My Funny Valentine" med Håvard Wiik på piano fortalte oss hvilken trygghet og personlighet Nergaard nå er i besittelse av.

Utover kvelden og natta sto de i kø fra inn- og utland for gratis å hylle Randi, og hvis åpnings-settet var en indikasjon på det som skulle komme blei det ei svett og hyggelig natt. På scena sto et vakkert maleri av Randi og overvåka det heile. Kanskje satt hun og koste seg ett eller annet sted over all den flotte musikken?


Del på Facebook | Del på Bluesky

Jenta og tenorsaksofonen - eller var det tenorsaksofonen og jenta?

(14.10.20) Det er torsdag morgen og jeg sitter midt i smørøyet - og smørøyet denne gangen er en liten forretning i Grensen i Oslo med innehaver Bodil Niska. Hun er, mildt sagt, en sentral figur i det norske jazzmiljøet.


Bodil Niska: Blue

(10.05.04) Bodil Niska er en av de mest sentrale personlighetene i norsk jazz. Ikke bare spiller hun strålende melodiøst saksofon i et mainstream-uttrykk som er henne - hun eier og driver også den unike platebutikken Bare Jazz i hovedstaden. Begge deler gjør hun altså på et flott vis og hennes andre CD under eget navn kommer garantert til å selge i bøtter og spann - også i andre butikker enn hennes egen.


Bodil Niska: First Song

(07.12.00) Bodil Niska har på sett og vis vært en sentral skikkelse innen norsk jazz i en årrekke allerede. Likevel er dette hennes cd-debut under eget navn og du verden som hun forteller oss at dette var på høy tid.


Randi Hultin er død

(18.03.00) Randi Hultin er død. Etter et lengre sykeleie sovna hun inn 17. mars - det må ha vært 'round midnight. Et helt grunnfjell i norsk jazzjournalistikk er borte. Med Randis bortgang er jazzen blitt uendelig mye fattigere.


Hopalong AKA - en musikalsk fiesta!

(07.09.25) Hopalong AKA fyrer opp 2025 med et album så eksplosivt at det vil skape rystelser i hele den norske musikkstaten. Dette er nemlig resultatet av et unikt samarbeid mellom Trondheims ska-legender Hopalong Knut og den oslobaserte rap-legenden Aslak Borgersrud fra Gatas Parlament. Sammen skaper de en unik musikalsk opplevelse - et forbilde.


Buickens jubileumshilsen til stortingsvalget

(07.09.25) Lars Saabye Christensen entrer scenen med stokk, helt i stil med Tom Stalsbergs «Krim for eldre». Buicken skulle feire sine føreste 15 år.


Åge på Lerkendal - et kapittel ble avsluttet med verdighet

(07.09.25) Kvelden da 25 000 mennesker fylte Lerkendal for å si farvel. Ikke bare til en konsert, men til et livsverk. Åge Aleksandersen og Sambandet sto på scenen for aller siste gang – og vi som var der, fikk være vitner til slutten på en æra.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.