Bodil Niska: Blue
Bodil Niska er en av de mest sentrale personlighetene i norsk jazz. Ikke bare spiller hun strålende melodiøst saksofon i et mainstream-uttrykk som er henne - hun eier og driver også den unike platebutikken Bare Jazz i hovedstaden. Begge deler gjør hun altså på et flott vis og hennes andre CD under eget navn kommer garantert til å selge i bøtter og spann - også i andre butikker enn hennes egen.
På mange vis er Bodil Niska, opprinnelig fra Hammerfest, noe som høres klart og tydelig når hun står bak disken i butikken sin, kjerringa mot strømmen. Det "stemmer" liksom ikke at en kvinne skal spille tenorsaksofon slik hun gjør og det "stemmer" heller ikke at hun skal drive platebutikk som utelukkende driver med jazzmusikk. Likevel og heldigvis er det slik at i "tilfellet" Bodil Niska stemmer begge deler noe så voldsomt.
Et større publikum blei oppmerksom på den sjarmerende Hammerfest-jenta allerede på begynnelsen av 90-tallet. Etter at hun flytta til hovedstaden jobba hun mye trioen Girl Talk som ga ut CD-en "Talkin' Jazz" i 1996. Tine Asmundsen på bass og Elizabeth Walker på piano sørga for et vakkert og nedstemt lydbilde og Niskas Coleman Hawkins-, Don Byas-,Ben Webster- og Lester Young-influerte tone og spill var allerede dengang en nytelse.
Seinere har "modernister" som Stan Getz og Scott Hamilton også betydd mer og mer for Niskas utvikling, noe som var tydelig å høre på hennes debut under eget navn, "First Song" i 2000. Der hadde hun fått følge av en eminent trio med Bjørn Alterhaug på bass, svenske Pelle Hultén på trommer og lyrikeren over alle lyrikere på pianokrakken, Egil Kapstad. Niska har ikke sett noen grunn til å bytte ut noen i dette bandet og hun har vår aller største forståelse.
De samme tre var altså med til Jan Erik Kongshaugs Rainbow Studio i januar i år og i denne kvartetten finnes det uante mengder både med musikalsk og menneskelig empati. Dette er mennesker og musikanter som stortrives sammen og som får det ut til de grader i musikken sin.
Bodil Niska er en musikant som dyrker den gode melodien. Hun har en tone med mye luft og tid i seg som egner seg utmerket til det og hun vet også å finne fram til de rette låtene. "In The Wee Small Hours Of The Morning", "How About You" og "For All We Know" tilhører alle standardskatten, men Niska & Co greier likevel å tilføre dem noe personlig. Dessuten dukker det også opp ukjente svisker som "Et Gammelt Stykke Oslo" og Per Husbys "Vika Mitt Drømmested" og tilfører "Blue" ytterligere originalitet. Ballet blir avslutta med en duo med Paul "Palle" Wagnberg på orgel i Johnny Hodges' "Blues For Madeleine". Det skader heller ikke, for å si det sånn!
Bodil Niska mer enn opprettholder den høye standarden og den personlige integriteten vi har blitt vant til fra henne. "First Song" blei en av de mestselgende norske jazzutgivelser gjennom alle tider - noe forteller meg at "Blue" kommer opp i samme kategori.
Del på Facebook | Del på Bluesky