Red Hot Chili Peppers: Californication
Redd for at Red Hot Chili Peppers skulle komme til å gå soft pop på sine gamle dager surfe inn på the bridge, liksom? Slapp av. "Californication er tungt. Det er veldig kommerst. Og det er fryktelig moderne.
Nå når både U2, R.E.M. og Pearl Jam er inne i kreativt sett - relativt stille perioder, er det nok Anthony Kiedis, Flea, John Frusciante og Chad Smith som kan snu seg rundt og si: Lille speil på veggen der, hvilket band gjør alt riktig i verden her?
De står for steintøff rock, små doser rap og poprefreng som i denne divisjonen vanligvis er forbeholdt Steven Tyler & Joe Perry. Når de så finner det for godt å servere en vuggesang som Porcelain...
Red Hot Chili Peppers er bandet som har alt. De korer som var de vokst opp i Sølvguttene, de er outstanding musikere, og i pop-sammenheng er dette viktig i Anthony Kiedis har de en vokalist
i klasse med Bono, Michael Stipe og Eddie Vedder. Skal vi være enig om at vi har 90-tallets band der? I U2, R.E.M., Pearl Jam og Red Hot Chili Peppers...?
Akkurat nå føler jeg slik: Dette tiåret ble på sett og vis innleda med at U2 serverte Achtung Baby (1991). At vi går ut av det med Californication, kjennes som en passende innramming av det etter all sannsynlighet mest innholdsrike tiåret i rockens historie.
Paradoksalt nok siden rockens tidsalder etter alle solemerker snart er omme.
Om ikke dette blir veldig populært, skjønner jeg ingen verdens ting.
Del på Facebook | Del på Bluesky