Tricky: Blowback

Ja, da er det bare å gjøre klar til fest, for Tricky er tilbake, både på godt og vondt. Mest godt for oss lyttere, men det ligger vonde år for artisten bak denne utgivelsen. Tricky har slitt med sin mentale helse helt siden debutalbumet "Maxinquaye", og det var ikke før en smart lege fant ut at det måtte endringer i dietten til for å normalisere mannen at han kunne lage så bra musikk som han ønsket. Tricky har det fett om dagen, og det ønsker han å formidle. "Blowback" handler om å åpne seg opp og kommunisere, sier han, og det er ikke tvil om at den er betraktelig mange hakk lystigere enn det han har gjort tidligere!

Av Anonym // 30.06.01

Vel, jeg må innrømme at da jeg først hørte gjennom "Blowback" syns jeg den var veldig dominert av afroamerikansk populærmusikk (rap), og mesteparten av dette står Trickys Jamaica-venn Hawkman for. Jeg liker ikke rap, så enkelt er det, men denne plata har uendelig mye mer å by på enn dette. Og for hver gang skiva gikk en runde i spilleren min likte jeg den mer og mer.

Skiva åpner med "Excess", en låt som har litt av samme stemningen som hviler over "Maxinquaye". Deretter kommer "Evolution Revolution Love", singelsporet, med Lives Ed Kowalczyk på vokal. Og det er så bra så bra! Tricky har alltid vært flink til å dra inn andre anerkjente artister på skivene sine, og "Blowback" er intet unntak.

På "Wonder Woman" og "Girls" får han hjelp av Red Hot Chili Peppers – og det er ikke så vanskelig å høre på sluttresultatet hvem som er med i studio.

"Excess" og "A Song For Yukiko" er de eneste låtene som domineres av Trickys egen vokal – begge låtene er for øvrig blant mine favoritter.

Ellers er også Cindy Lauper med på vokal, og Tricky har selv uttalt at hun er en av de beste sangere han har vært borti. Med som co-produsent er Rob Cavallo, som tidligere har jobbet med Green Day, The Goo Goo Dolls og Alanis Morissette.

Det er også festlig for en gammel innbitt Nirvana-fan å få høre Trickys versjon av "Something In The Way" – meeeeeget bra!

Det er mange øyeblikk på denne utgivelsen som tar oss tilbake til Trickys fantastiske debut i 1995, men i tillegg har mannen som en gang fikk æren for å definere trip hop-genren, klart å flette inn uendelig mange nye elementer i musikken sin. Kanskje litt for mange?

Selv syns jeg kanskje en del av de heftigste rap-partiene kunne vært droppa, men hver sin smak. Det funker jo, det må sies, men skal jeg velge, så ville jeg kanskje foretrukket "Maxinquaye" – og det skal virkelig godt gjøres å lage en like stor plate som den.

Likevel, "Blowback" er absolutt en plate det er verdt å eie, og det soleklart beste som har kommet fra Tricky på mange år. (Selv om jeg syns han var helt OK når han var deppa også!)

Personlig syns jeg skivas sterkeste øyeblikk er følgende låter:

"Evolution Revolution Love", "Excess", "Your Name", "Five Days", "Something In The Way" og "A Song For Yukiko".

Velkommen tilbake, Tricky!