Iggy Pop: Beat Them Up

Tynne og hengslete Iggy Pop er en mann jeg liker godt. Hans versjon av "China Girl" var i sin tid helt konge. Han har tydeligvis mye å si i år 2001 også.


Hele 15 låter er det på denne CDen. Muligens 16, hvis da ikke et hemmelig bonusspor hører sammen med låt 15. Herr Pop låter akkurat slik som han ser ut. Lydbildet er tett og skittent, og musikken er tung og småamper. Kompbandet kan minne noe om Rollins Band. Det er definitivt mer heavy enn punk. Dette kan nok være vel og bra, men det tar dessverre ikke helt av fra starten.

Sangen som heter "Howl" synes jeg rett og slett er skikkelig teit. Ikke før tittellåta "Beat Them Up" fungerer det. Guffer du opp denne låta på stereoen kan man fort bli tatt på fersken med rockefoten. Den har stor hoppe- og allsangfaktor. Dessverre detter det hele fort sammen igjen.

Visst er det sjarmerende med småskeiv og rallende vokal akkompagnert med tung, skranglete og jammende musikk, men når det mangler energi og dynamikk høres det passé og dritkjedelig ut i mine ører.

Muligens er det alderen som tynger - Iggy Pops alder, altså. I alle fall på CD plate. Noen av sporene på CDen kan nok være raffe dersom man får dem servert live. Bortesett fra tittelsporet og låtene "Drink New Blood", "Ugliness" og den bortgjemte bonuslåta, er denne skiva døll.

Jeg er ikke veldig interessert i hva Iggy Pop driver med for tiden, til det er han for kjedelig. Skal du høre rock and roll kan du heller kjøpe ei Motorhead-skive. Det eneste jeg lurer noe jævlig på, er om det er sant at han har pula med David Bowie og Mick Jagger.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Tons of Rock: Scenelangs, del 4

(26.06.23) Iggy med trombone og trompet! Hail! Hail! Rock’n’Roll!


Bergenfest: Rock fra øverste hylle

(16.06.23) For en herlig aften dette skulle bli. Etter en lang dag med masse deilig rock var det kommet til kveldens høydepunkt. Gudfaren selv, Iggy Pop, var igjen kommet til byen og han var klar for å gi publikum en dose ekte vare.


75 år gammel overgår Iggy Pop seg sjøl

(05.01.23) Iggy Pop er over oss igjen – og dette er så fint at det nesten ikke er til å tro.


Iggy Pop live - og snart er han i Oslo

(16.06.21) The godfather of punk? Mulig det. Men Iggy Pop er og har vært så mye mer enn det. I forkant av konserten i Oslo konserthus neste år får vi et live-opptak fra Paris i 1991.


Iggy Pop - i Konserthuset!

(14.06.21) Dette er faktisk litt «du tror det ikke før du ser det»-melding: Iggy Pop skal spille i Oslo Konserthus!


The Stooges som frijazz

(12.08.20) The Stooges er nok dét mest berømte punkbandet som faktisk ikke var særlig gode til å spille. Eller? Det het seg i sin tid at Sex Pistols heller ikke kunne spille, hvilket er noe fordømt vrøvl. Jeg så dem på Brixton Academy da de feira 25-årsjubileet for «Never Mind the Bollocks – Here’s The Sex Pistols». Og det var virkelig kvartetten sin som kunne spille!


Øya: Tidløse Iggy

(12.08.10) (Oslo/PULS): Iggy & The Stooges tok Enga-publikumet med tilbake til 1973 i sin konsert på Øyafestivalen onsdag. Der var det et godt sted å være.


The Stooges spiller inn nytt materiale

(17.10.06) For første gang på over 30 år er Iggy Pop og hans gamle band i studio for å spille inn låter til et nytt album. Detroit-kvartetten har nettopp returnert fra en ukes opphold i et Chicago-studio hvor de tilbragte tid med produsent Steven Albini.


Iggy & The Stooges på scenen igjen

(17.03.03) Iggy & The Stooges i sin orginale form står på samme scene under en festival i California i slutten av april, for første gang på 28 år.


Iggy Pop: Avenue B

(17.09.99) Iggy Pop som diktoppleser, med fioliner som komp? Kassegitar og hammondorgel av typen taffel...? Her skal du bortimot midtveis i skiva før du serveres en gitar som river! Vær forberedt på et merkelig Iggy-album.


Woodstock i Wien

(29.01.99) 30 år etter den legendariske Woodstock-festivalen utafor New York, kommer arrangementet til Europa. Wiener Neustadt, rett sør for Wien i Østerrike, er stedet i tidsrommet 16.-18. juli.


Robbie Williams på rockern

(20.01.26) Tittelen er ikke ueffen, og langt fra tilfeldig valgt. Robbie Williams anno 2026 minner nemlig mer om Oasis enn om Take That.


Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.


Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.