Iggy Pop: Avenue B
Iggy Pop som diktoppleser, med fioliner som komp? Kassegitar og hammondorgel av typen taffel...? Her skal du bortimot midtveis i skiva før du serveres en gitar som river! Vær forberedt på et merkelig Iggy-album.
Innledningsvis beretter han om hvordan det var å bli femti, og at han definitivt ikke skal ta imot mer dritt. Ikke fra noen. Men har han egentlig noengang gjort det, tatt imot dritt?
Om du har Avenue B surrende i bakgrunnen noen ganger, finner du etter hvert ei god melodilinje eller to, men det er liksom ikke sånne ting du i utgangspunktet leiter etter på ei plate med Iggy Pop. Jeg syns heller ikke det blir spesielt vellykka når han drar i gang et komp Carlos Santana gjerne kunne signert.
Nei, skal jeg være ærlig og det skal man jo inneholder Avenue B bare en eneste låt jeg virkelig liker. Den heter Corruption og er Iggy Pop slik vi kjenner ham; erketøft produsert av Don Was.
Del på Facebook | Del på Bluesky