75 år gammel overgår Iggy Pop seg sjøl

Iggy Pop er over oss igjen – og dette er så fint at det nesten ikke er til å tro.


Han har fylt 75, men viser ingen tegn på å legge inn årene. Og når «The Godfather of Punk» slår på tråden, er det ingen som tør å si nei. Ta en titt på dette husbandet:

Chad Smith (Red Hot Chili Peppers), Duff McKagan (Guns ‘N Roses), Travis Barker (Blink 182), Stone Gossard (Pearl Jam), Josh Klinghoffer (ex-Red Hot Chili Peppers), Dave Navarro og Eric Avery (Jane’s Addiction), Taylor Hawkins (Foo Fighters – R.I.P).

«Got a dick and two balls, that’s more than you all» mener Iggy – og det låter tøffere enn tøffest i åpningslåta «Frenzy». Sex Pistols ville spist Malcolm McLaren til frokost for å få den med på «Never Mind The Bollocks»! Singelen «Strung Out Johnny» følger – melodisk og uvanlig «forseggjort» til Iggy å være. Veldig Nirvana, men mye mer «big sound».

Jim Osterberg har stelt med mye overraskende ved siden av sin tradisjonelle karriere de siste åra; spoken word jazz – og han nærmer seg med «New Atlantis», inkludert akustiske gitarer som kunne passa inn hos Crash Test Dummies.

Men mest av alt er dette «gode gamle Iggy», om enn i extended version. Med dette bandet i studio blir det nødvendigvis noe mer enn gitar – bass – trommer og tre akkorder og sannheten. Dette låter så fett at jeg har vanskelig for å stå stille så lenge om gangen at jeg finner veien til tastaturet: «Modern Day Rip Off»!

«Morning Show» er full av «jazz-akkorder», og Iggy synger langt der nede i registeret – litt under der Johnny Cash hadde for vane å bevege seg.

«The News For Andy» er en slags cabaret-opptakt til «Neo Punk». Og nå snakker vi alvor! Bånn pinne! «All The Way Down» er Simple Minds i punk-utgave, og «Comments» går faktisk nok en gang Jim Kerr etter i sømmene. Mye synther.

«Every Loser» kommer nærmest på dagen seks år etter at David Bowie tok farvel med «Black Star». Avslutningskuttet «The Regency» låter som en hymne tilegna Bowie. Og da først trekker vi pusten.

Julaften kom tidlig i 2023. Det er bare å pakke opp.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Tons of Rock: Scenelangs, del 4

(26.06.23) Iggy med trombone og trompet! Hail! Hail! Rock’n’Roll!


Bergenfest: Rock fra øverste hylle

(16.06.23) For en herlig aften dette skulle bli. Etter en lang dag med masse deilig rock var det kommet til kveldens høydepunkt. Gudfaren selv, Iggy Pop, var igjen kommet til byen og han var klar for å gi publikum en dose ekte vare.


Iggy Pop live - og snart er han i Oslo

(16.06.21) The godfather of punk? Mulig det. Men Iggy Pop er og har vært så mye mer enn det. I forkant av konserten i Oslo konserthus neste år får vi et live-opptak fra Paris i 1991.


Iggy Pop - i Konserthuset!

(14.06.21) Dette er faktisk litt «du tror det ikke før du ser det»-melding: Iggy Pop skal spille i Oslo Konserthus!


The Stooges som frijazz

(12.08.20) The Stooges er nok dét mest berømte punkbandet som faktisk ikke var særlig gode til å spille. Eller? Det het seg i sin tid at Sex Pistols heller ikke kunne spille, hvilket er noe fordømt vrøvl. Jeg så dem på Brixton Academy da de feira 25-årsjubileet for «Never Mind the Bollocks – Here’s The Sex Pistols». Og det var virkelig kvartetten sin som kunne spille!


Øya: Tidløse Iggy

(12.08.10) (Oslo/PULS): Iggy & The Stooges tok Enga-publikumet med tilbake til 1973 i sin konsert på Øyafestivalen onsdag. Der var det et godt sted å være.


The Stooges spiller inn nytt materiale

(17.10.06) For første gang på over 30 år er Iggy Pop og hans gamle band i studio for å spille inn låter til et nytt album. Detroit-kvartetten har nettopp returnert fra en ukes opphold i et Chicago-studio hvor de tilbragte tid med produsent Steven Albini.


Iggy & The Stooges på scenen igjen

(17.03.03) Iggy & The Stooges i sin orginale form står på samme scene under en festival i California i slutten av april, for første gang på 28 år.


Iggy Pop: Beat Them Up

(05.07.01) Tynne og hengslete Iggy Pop er en mann jeg liker godt. Hans versjon av "China Girl" var i sin tid helt konge. Han har tydeligvis mye å si i år 2001 også.


Iggy Pop: Avenue B

(17.09.99) Iggy Pop som diktoppleser, med fioliner som komp? Kassegitar og hammondorgel av typen taffel...? Her skal du bortimot midtveis i skiva før du serveres en gitar som river! Vær forberedt på et merkelig Iggy-album.


Woodstock i Wien

(29.01.99) 30 år etter den legendariske Woodstock-festivalen utafor New York, kommer arrangementet til Europa. Wiener Neustadt, rett sør for Wien i Østerrike, er stedet i tidsrommet 16.-18. juli.


Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.