Low/Dirty Three: In The Fishtank 7
Det nederlandske plateselskapet Konkurrent tilbyr artister som turnerer i Holland et par dagers studiotid, der resultatet skal munne ut i en EP. Dette skal være et eksperimentelt friareale for musikerne, som til nå har seks forløpere, med bidrag fra blant andre June of 44, Nomeansno og Tortoise/The Ex.
Til utgivelse nummer syv ble Low invitert inn i det gode selskap. Minnesota-trioen ønsket å alliere seg med sine australske åndsfrender Dirty Three, og det var selvfølgelig i fisketankens ånd. Innspillingen gikk visstnok i et forrykende tempo, noe som forøvrig ikke kan sies om det ferdige resultatet.
Som ventet blir dette både inderlig og langsomt, Low haster ikke opp sine vakre viser. Dirty Three kjenner vi som et instrumentalt dommedagsband, og er en vellykket samarbeidspartner, hvor særlig fiolinist Warren Ellis fyller inn med sin lett gjenkjennelig skjeve tristesse. Kombinasjonen av deres episke folkrock og Lows minimalistiske pop gir en ganske så særegen stemning, som et englekor som har strandet i en endeløs ødemark.
"I Hear...Goodnight", "Invitation Day" og "When I Called Upon Your Seed" kunne lett fått plass på Low-klassikere som Things We Lost In The Fire (2001) eller The Curtain Hits The Cast (1996), mens instrumentalen "Cody" er den klareste Dirty Three-fortjenesten.
Platens perle er en svært stillfaren versjon av Neil Youngs "Down By The River". Det lange åpningspartiet etterfulgt av Mimi Parkers silkestemme, gir den både en fortjent flytende og døsig stemning. Drapet ved
elvebredden slekter da også mer på David Lynch enn Neil Young.
Low er som alltid balsam for sjelens såre muskler. Sammen med Dirty Three blir dette uimotsåelig, og en manifestering av to glimrende band som klarer å utfylle hverandre.
Del på Facebook | Del på Bluesky