Jentekveld med Dido

(Oslo/PULS): For et stappfullt, og overveldende feminint publikum, presenterte Dido en ganske ordinær konsert på Rockefeller torsdag kveld. Kort oppsummert var konserten veldig fin, men litt tam, og veldig veldig kort.


Dido / /


Showet ble åpnet av bandet med dundrende synth og bass, som en kontrast til Didos sarte og nesten a capella «My Lover’s Gone» som det hele sklei over i. Og det fungerte perfekt. Om ikke forventningene var høye fra før, ble de utvilsomt skrudd opp enda ett par hakk.

Men Dido og bandet klarte ikke helt å innfri. Trass i såpass dyktige musikere på henholdsvis trommer, bass, keyboard, platespillere, perkusjon og gitar, for å ikke glemme Didos fantastiske stemme - var det likevel noe som manglet. Litt flatt, og litt kjedelig. Mye fordi låtene hørtes nesten identiske ut med albumversjonene. Her var det helt klart rom for mer, om ikke improvisasjon, så i hvert fall lek.

Noen unntak var det selvsagt. «Honestly OK» nærmest eksploderte i et inferno av trommer, og tittelsporet fra albumet «No Angel» var en hyggelig flørt med sambarytmer. Men overraskelsene var i hovedsak få og kortvarige.

Didos stemme er fantastisk, det er ikke til å komme fra. Men når bandet virket så bundet som det gjorde hadde det kanskje vært vel så hyggelig å oppleve Dido i en enklere setting, for eksempel med bare kassegitar og piano?

Og 55 minutter, som også inkluderer pausen før ekstranumrene, er for kort. Alt for kort i forhold til billettprisen på 210 kroner. Å skylde på lite låtmateriale går rett og slett ikke an når de ikke en gang spiller alle låtene fra debutalbumet! Den nesten syv minutter lange, og ett av albumets høydepunkter, «Take My Hand» ble altså utelatt.

De to nye låtene, om henholdsvis vennskap og avhengighet, var av svært variert kvalitet. «See The Sun» var litt klumpete og hang ikke helt sammen, mens «Don’t Leave Home» uten tvil kan bli en hit i fremtiden.

Men under konserten var det spesielt to låter fra albumet jeg la merke til. Både «Hunter» og «Don’t Think of Me», står begge klare for å ta over stafettpinnen fra suksessene «Thank You» og «Here With Me». Så Dido må vi nok leve med lenge enda. Og jeg er på ingen måte lei meg for det.

Dido spilte: Intro (Bandet) / My Lover's Gone / All You Want / Here With Me / Isobel / My Life / Honestly OK / I'm No Angel / Slide / See The Sun (Ny!) / Thank You / Hunter / Ekstra: Don't Leave Home (Ny!) / Don't Think Of Me


Del på Facebook | Del på Bluesky

Dido: Life For Rent

(15.12.03) Når året snart er omme går mange av oss i "High Fidelity-modus" og tenker, hvilken plate var årets beste? Vel, jeg velger å påstå at Didos "Life For Rent" i det minste er på Top5-listen, i selskap med Belle And Sebastian, Pearl Jam og The Thrills.


Dido skriver for Britney Spears

(08.04.01) Hun fikk sin låt sampla inn i Eminems millionhit "Stan" - og så var det gjort. Nå skriver Dido sanger som sannsynligvis vil dukke opp på det neste albumet til Britney Spears.


Dido: No Angel

(02.12.00) Om du ikke akkurat direkte kjenner henne, har du garantert hørt henne. Eminems geniale låt "Stan", bæres i stor grad av nettopp Didos stemme og melodi i refrenget, og omtrent samtidig dukket dette albumet opp. Like mye bærekraft har hun derimot ikke på sitt eget album. Tilløp til stemningsfylt gitarpop, men sjelden så det setter spor.


Magisk kveld med Alessandro Cortini

(18.09.26) Seks ganger har jeg hatt gleden av å se Alessandro Cortini live. Fem runder med Nine Inch Nails (første gang jeg så dem var uten han) og nå på Rockefeller som solo artist. Hele «NATI INFINITI» (2024) skulle vi få servert denne kvelden.


Klart for Odd Nordstogas 10.

(18.09.26) 9. oktober er Odd Nordstoga klar med nytt album. Han slo virkelig på stortromma da han inviterte til intimkonsert for å markere utgivelsen.


Westside Cowboy – herlig tradisjonelt

(17.09.26) De pløyer ikke ny mark, men forvalter den enkle tradisjonsrocken på elegant vis.


Macklemore og Ed Sheeran - hva nå?

(16.09.26) Macklemore er ute av Ed Sheerans amerikanske stadionturné etter sine uttalelser om Palestina. Nå har flere andre artister forlatt turneen i solidaritet. Det som skulle være en av årets største popturneer har utviklet seg til en konflikt om kunstnerisk frihet, politiske ytringer, og hvem som egentlig bestemmer hva som kan sies fra en konsertscene.


The Jayhawks garanterer for kvalitet

(15.09.26) Det er ikke veldig mange som utøver voksen-pop på så elegant vis som The Jayhawks.


Hiromi - pianist av en annen verden

(13.09.26) Hun kan få deg hekta på selve pianospillet. Det er noe nesten utenomjordisk over måten hun angriper instrumentet på.