Palle Mikkelborg & DRJO: The Voice Of Silence

Vinneren av Nordisk Råds musikkpris for år 2000, Palle Mikkelborg, tilhører klassen utenom sjanger. Hva han enn gjør og hvordan han enn gjør det, så er det med et tonalt pennestrøk så vârt og så personlig at det tar publikum kun ett mikrosekund å skjønne at dette er Palle Mikkelborg. Ved denne anledninga spiller han sjøl ikke en eneste tone, men det tar fortsatt ikke noe lenger tid å begripe at det er han som står bak.


Bakgrunnen for verket "The Voice Of Silence" går mange år tilbake. Knud W. Jensen, som var en rik mann på så mange måter, ønsket at hans økonomiske rikdom skulle komme mange mennesker til gode. Han brukte en rekke av sine millioner til å bygge opp et av de viktigste museene for moderne kunst i vår del av verden, Louisiana, i Humlebæk 30 km nord for København.

For svært mange mennesker, inkludert Palle Mikkelborg, har Louisiana betydd svært mye i de knappe 50 årene museet har eksistert, og allerede i 1973 skreiv Mikkelborg musikk til stedet og dets grunnlegger i forbindelse med åpninga av Louisianas konsertsal. "The Louisiana Suite" var inspirert av utstillinger og opplevelser ved museet, og blei framført av Danish Radio Jazz Orchestra.

Av alle steder, er årsaken til denne nye versjonen er å finne i São Paolo, Brasil. Det meget vel ansette og ettertrakta danske storbandet befant seg tilfeldigvis i den brasilianske storbyen samtidig med Mikkelborg, og noen av gamlekara begynte å snakke sammen om verket de hadde spilt for nesten 30 år siden. Det hadde vært noe snakk om å spille det gamle verket på nytt, en idé Mikkelborg ikke likte i det hele tatt. Snøballen begynte likevel å rulle, og etter at sjefen kom hjem til Danmark fortsatte tankeprosessen. Noe av stoffet fra den gamle suiten blei forkasta, noe blei oppgradert og mye ny musikk blei lagt til.

Det nye verket blei fremført for første gang i januar 2000 i Louisiana, sjølsagt med Knud W. Jensen, som seinere har forlatt tida, tilstede. Hver enkelt av de ni delene er tilegna personer eller institusjoner som har inspirert Mikkelborg opp gjennom årene, ofte og gjerne på denne fantastiske kulturinstitusjonen, f.eks. Andy Warhol, René Magritte - tittelen er henta fra ett av hans malerier, Alberto Giacometti, Robert Mapplethorpe og Picasso, men fremfor alt så er det Knud W. Jensen og hans livsverk som hylles på spesielt og vakkert vis.

Musikken, som Palle Mikkelborg har skrevet og dirigerer, inneholder alle mulige slags stemninger fra det enkle og vâre til det heftige og rocka. I tillegg til det meget dyktige danske storbandet, blir vi møtt av Mikkelborgs frue, Helen Davies på harpe, og forhåndsinnspilt tekno-musikk, som Mikkelborg sjølsagt inkorporerer på sitt ytterst smakfulle vis.

Palle Mikkelborg sier at hans livslange reise i musikk bare har hatt ett eneste mål: Å finne fram til fred i sinnet. Han har aldri hatt en eneste musikalsk ambisjon i sitt liv, bare en åndelig. Ved hjelp av dette verket han ha kommet enda nærmere sitt eget mål.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Rypdal som intro

(22.07.00) Det begynner så nydelig. Ambient, men helt akustisk. Smått disharmonisk. 12 stk. strykere fra Bergen Kammerensemble, før Palle Mikkelborg kommer gående oppover kirkegulvet. Han har et lagt et effektivt ekko på trompeten, og får god hjelp av lydmixeren - slik at han først kommer lavt, så høyt, så forfra, så bakfra, Mikkelborg her der og overalt. Så overlater han lydrommet til organisten Iver Kleive, som en stakket stund går Keith Emerson en høy gang - før det hele faller sammen.


Palle Mikkelborg: Song….Tread Lightly

(12.05.00) Danskenes store trompeter, komponist og retningsgiver gjennom flere tiår, Palle Mikkelborg, har aldri lagt skjul på at han har henta bøttevis av impulser og inspirasjon fra salige Miles Davis. Nå er det ingen tvil om at han har vendt blikket nordover og søkt det samme hos vår egen Nils Petter Molvær – det sier ikke reint lite om både Molvær og Mikkelborg.


Vossajazz; del 3

(29.03.99) Avslutningsdagen på årets Vossajazz kunne nesten ikke begynt bedre for undertegnede. Come Shine het kvartetten befolket av den ”nye” generasjonen norske jazzmusikere som på forbilledlig vis forbandt jazztradisjonen med et nåtids-uttrykk.


Endelig - Lonely Crowd!

(03.06.26) Dette er ei sånn skive der hver låt er bedre enn den forrige. Selv med repeat-funksjonen på blir de bare bedre og bedre.


Brutalt vakkert, Cabaret Voltaire

(02.06.26) «Sorry it took so long to get here, but we’re here now!» Vokalist Stephen Mallinder er i godt humør. Såvidt jeg har funnet er dette faktisk første (og siste) konserten til Cabaret Voltaire i Norge, så vi har venta drøyt 53 år siden oppstarten til Sheffield-bandet. Mye grom musikk fra Yorkshire!


Humor + musikk = Godkjent

(01.06.26) Det er ikke alltid kombinasjonen humor og musikk treffer blink. På Humor Over Trondheim gjorde den heldigvis det, gang på gang.


Uforlignelige Paul McCartney

(30.05.26) Dette skulle strengt tatt ikke være mulig. Har Paul McCartney lagd sitt beste album på godt og vel 50 år?


Variert og velspilt pønk

(29.05.26) Du trenger faktisk ikke like pønk for å like denne skiva. Den har så mange elementer og er så variert og velspilt at den nok vil glede mange flere enn pønkfolket.


Bleachers er bandet sitt!

(28.05.26) De er så sprell levende, de flotte og spretne melodiene ligger i kø. Bleachers gjør meg hoppende glad av begeistring.