Palle Mikkelborg: Song….Tread Lightly

Danskenes store trompeter, komponist og retningsgiver gjennom flere tiår, Palle Mikkelborg, har aldri lagt skjul på at han har henta bøttevis av impulser og inspirasjon fra salige Miles Davis. Nå er det ingen tvil om at han har vendt blikket nordover og søkt det samme hos vår egen Nils Petter Molvær – det sier ikke reint lite om både Molvær og Mikkelborg.


Stort vakrere start på en cd enn det Mikkelborg byr på her, er ikke mulig å frembringe i mine ører: Tittellåta er ”henta” fra en av våre andre store samtidskunstnere, nynorskdikteren Olav H. Hauges dikt "Song – Trø varsamt" har fått en nydelig engelsk oversettelse av Robin Fulton og den irske (kan vel umulig komme fra noe annet sted med det navnet?) vokalisten Padraígín Ní Uallacháin formidler den verbale styrken i Hauges ord på et forbilledlig vis.

Låta Mikkelborg har skrevet og den overvakre, luftige tonen han utbroderer den med, tilhører nærmest en annen verden. Gitarspillet til Terje Rypdal og innsatsen til både Copenhagen Royal Chapel Choir og Bergen Chamber Ensemble, skader på ingen måte heller.

Mikkelborg følger like godt opp med nok en John Lennon-melodi – han har hatt det som en god vane i mange år – "Beautiful Boy" og med fru Helen Davies’ unike harpespill ved sin side, så har Palle Mikkelborg lagt lista høyt for resten av cden, kan man trygt si.

La det være klart med en gang: Palle Mikkelborg river ikke en eneste gang – han trenger faktisk ikke to forsøk en gang på noen av høydene. Skjønner du, Steinar Hoen?

Den blide dansker, som har rukket å bli 59 år, har blant annet skrevet ei låt som faktisk har et stort pop-potensiale, "Life". Til tross for pop-overtonene så er det hele sjølsagt gjort med Mikkelborgs sedvanlige integritet og både Rypdal og Molværs ene trommeslager, svenske Per Lindvall, gjør en fabelaktig innsats både her og på flere andre spor.

Dessuten er det ikke bare Lindvall Mikkelborg har henta fra Molvær – vår manns evne til å integrere hippe uttrykk og teknikker med sitt improvisasjonsspråk, har på ingen måte gått Mikkelborg hus forbi og den danske varianten er også svært tiltalende.

Høydepunktene står i kø på dette visittkortet og tilstandsrapporten fra en av mine favorittmusikanter og et av de vakreste menneskene som befolker jorden – ellers har han lurt meg og det nekter jeg å tro. "Strike a Chord Upon the Drum" – hans hyllest til hans Gud – framført vokalt av bassisten Moussa Diallo og med Mikkelborgs umiskjennelige tone, får stå som det siste eksemplet her. De som trenger skjønnhet i livet får denne anbefalingen fullstendig gratis.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Palle Mikkelborg & DRJO: The Voice Of Silence

(07.05.01) Vinneren av Nordisk Råds musikkpris for år 2000, Palle Mikkelborg, tilhører klassen utenom sjanger. Hva han enn gjør og hvordan han enn gjør det, så er det med et tonalt pennestrøk så vârt og så personlig at det tar publikum kun ett mikrosekund å skjønne at dette er Palle Mikkelborg. Ved denne anledninga spiller han sjøl ikke en eneste tone, men det tar fortsatt ikke noe lenger tid å begripe at det er han som står bak.


Rypdal som intro

(22.07.00) Det begynner så nydelig. Ambient, men helt akustisk. Smått disharmonisk. 12 stk. strykere fra Bergen Kammerensemble, før Palle Mikkelborg kommer gående oppover kirkegulvet. Han har et lagt et effektivt ekko på trompeten, og får god hjelp av lydmixeren - slik at han først kommer lavt, så høyt, så forfra, så bakfra, Mikkelborg her der og overalt. Så overlater han lydrommet til organisten Iver Kleive, som en stakket stund går Keith Emerson en høy gang - før det hele faller sammen.


Vossajazz; del 3

(29.03.99) Avslutningsdagen på årets Vossajazz kunne nesten ikke begynt bedre for undertegnede. Come Shine het kvartetten befolket av den ”nye” generasjonen norske jazzmusikere som på forbilledlig vis forbandt jazztradisjonen med et nåtids-uttrykk.


N8NOFACE: Lyden av 2077

(30.10.26) N8NOFACE har aldri vært en artist som lar seg plassere i en bestemt sjanger. Nathan Hose, som han egentlig heter, kommer fra Tucson i Arizona og har skapt sitt eget musikalske univers, der punk, hiphop, synth, støy og new wave smelter sammen til noe helt særegent. Med «Tomorrow’s World», utgitt på legendariske Stones Throw Records, fortsetter han å utfordre både lytterens forventninger og musikkens etablerte rammer.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.