Mye sminke fra Trashcan Darlings

(Oslo/PULS): Glamrockerne Trashcan Darlings hadde bebudet releaseparty på Nyx denne fredagen, den fjerde i løpet av seks år. Det vitner ikke akkurat om stor produktivitet, men dette landet er nå engang vanskelig å ha med å gjøre, når det gjelder musikk av denne sorten.


Trashcan Darlings, Sideburn Satan / /


Gutta sminker seg, kliner med hverandre på scenen og betér seg ellers som alle homofiles far, i tillegg til å spille pønklignende skramlemusikk. Må bare ikke komme å forvente seg all verdens gunst. Kan ikke dele ut platekontrakter til slikt, veit du!

Når man i tillegg må jobbe, blant annet som hjelpepleier i Oslo Kommune for å finansiere gildet, synes jeg man heller skal se seg fornøyd, med det antall vinyler de har gitt ut til nå.

Den relativt nyåpnede rockepuben Nyx i Storgata ble tidlig stinn denne fredagen og stemningen var stor. På sedler og plakater var det oppført et oppvarmings band jeg tror de færreste hadde hørt om, men som de fleste ble positivt overrasket over.

Sideburn Satan føyer seg inn i rekken av humoristisk heavyrock, selv om de også var innom sjangerene pønk og oi. Vokalisten så ut til å kunne være i nær slekt med Baron Blod, og sminke ble det brukt i rikt monn.

Trashcan Darlings er bandet som lar deg drikke opp all vorspiel-ølet hjemme, før de går på scenen. Ikke nødvendigvis for at du skal bli mest mulig full før gig, men det er mye sminke som skal smøres på, må en vite. Og i den grad det finnes noe speil i garderoben over hodet, så er det kun plass til én av gangen foran det.

Vel, omsider sto de nå engang der, til stor jubalong. De lirte av seg den ene hitén etter den andre. Så som "Johnny Is A Drag Queen" og "I Just Wanna Die".

Folk skrålte og sang med på tekstene og det ble riktig som en oktoberdag i Bayern, denne vårdagen i Oslo. Musikalsk sett synes ikke undertegnede at Trashcan er de mest spennende å gå på konsert med, men showet som leveres - det er kult som faen!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hva er forskjellen på Trashcan Darlings og D.D.E.?

(11.05.01) - Låtene handler om ting som helst er litt tabu, som porno for eksempel. Det er fordi vi gjerne vil sjokkere, kan du si - på en god måte. Forklarer Chris, som mener at mer porno til folket absolutt er av det gode.


Storveis fra kompromissløse Trashcan Darlings

(07.02.00) Beinhard cyberthrash rock`n`roll fra Oslo-baserte Trashcan Darlings ble et dundrende startskudd for kvelden. På øredøvende høyt volum serverte de en komromissløs blanding av sleaze-rock, punk-glam og vill rock`n` roll i stil med band som Motörhead, Hellacopters og Ramones.


Nonne - kompromissløs elektro-rock magi

(21.10.25) Ikke la deg skremme av navnet. Nonne er et band fra Tromsø med Erlend Skotnes på trommer, synth og elektronikk og Gustav Eidsvik på bass og vokal. Og dette er noe av det feteste som har kommet fra nord de siste årene.


Men rocken var så definitivt ikke død!

(20.10.25) «Det finnes ingen bra rockeband for tiden» leser jeg stadig vekk på SoMe. «Alt var så mye bedre før, og jeg hører bare på de gamle skivene mine!»


Slitesterke «Horses» holder seg godt live

(19.10.25) Betydningen av å høre et album fra første låt på side 1 til avslutningen av side 2 kan knapt overvurderes. Dette ble klart da ikonet Patti Smith, dypt involvert og konsentrert med hjelp fra selveste Lenny Kaye, valgte å gjøre ære på «Horses» - 50 år etter utgivelsen.


Knall rifftung rock’n’roll med The Hives!

(18.10.25) Blinkende westerninspirerte smokingdresser, frekk, eksplosiv rock n roll med punk energi og vittige kommentarer. The Hives ledes av en av verdens mest karismatiske og selvsikre frontfigurer – og han fronter et stramt, veloljet band. Vi koste oss glugg med rockeklisjeer og rifftung garasjerock som fungerer også i 2025.


Vidar Lønn-Arnesen (1940-2025)

(17.10.25) Vidar Lønn-Arnesen er død. En av landets mest markante forkjempere for populærmusikken er borte.


Oh Lord! Som Paal Flaata synger Elvis!

(17.10.25) Han er en makeløs flink sanger. Herregud - Paal Flaatas barytonrøst er hjerte og smerte, herfra inn i evigheten.