Hva er forskjellen på Trashcan Darlings og D.D.E.?
- Låtene handler om ting som helst er litt tabu, som porno for eksempel. Det er fordi vi gjerne vil sjokkere, kan du si - på en god måte. Forklarer Chris, som mener at mer porno til folket absolutt er av det gode.
Trashcan Darlings
Studiekompetanse først.
Resten av Trashcan Darlings bedriver visst noe mer enn dank, de også, men hva dette var lyktes det ikke undertegnede få tak i, grunnet lydnivået og til tider kaotiske forhold rundt meg og intervjuobjektene mine. Slik det gjerne er på tilstelninger av denne sorten.
Når omgivelsene endelig roer seg litt ned, kan vi pense inn på bandets låtmateriale og budskap.
- FEST ER ET MUST
- Det er også en av grunnene til at vi aldri har kunnet bli noe Blitz-band. Politisk korrekthet har aldri vært noe for oss og ikke bryr vi oss om lage tekster med dypere mening heller.
- Det er først og fremst det sosiale og moroa ved å spille i band, skyter Tarjei inn.
- Vi er fem mann som trives i hverandres lag, men man er nødt til å like en fest - det er et must.
Poengterer han nøye, om den saken.
Chris går enn lenger i beskrivelsen av dem selv.
- Forskjellen på band som D.D.E. og oss er at de spiller for andres fest, mens vi spiller for vår egen fest.
Han forklarer at hele bandet er en stor egotripp - de spiller for ha det gøy. Hvis andre har det gøy i tillegg, så greit nok, men det er ikke deres påliggende ansvar, mener han.
Skal man båssette musikken, mener Chris at kontrollert bajas-musikk, er en god betegnelse.
Tarjei velger seg ut kick-ass rock `n roll, kombinert med hit-refrenger.
- Det er derfor vi holder på, egentlig.
Sier han, og fortsetter ubeskjedent.
- Vi lager så jævlig mange hit-låter at det ville være en skam å ikke fôre folk som liker saftig rock `n roll med dem.
- HVORFOR FÅR MIN SØNN IKKE MER BANK?
Av andre rockere som har reist rundt i landet for å underholde, har man hørt om lokale Tyson-figurer, nesten like svære, bare mer rosa. Som har latt seg provosere av fuzz og bustete hår, men Trashcan har enda til gode å oppleve noe slikt.
Vi forsøkte, etter beste evne, å provve på oss juling i Kongsvinger. Men det var ikke en kjeft som var interessert.
Hevder både Chris og Tarjei. Sistnevntes mor synes det er rart han ikke får mer bank, slik som han ter seg på scenen. Han påstår endog at hun synes han fortjener en omgang.
BASSIST PÅ NULL KOMMA NIKS
De autonome i Sveits og Tyskland har nettopp fått nyte godt av Trashcans selvopphøyde låtmateriale, før de denne vårkvelden skulle presentere seg på Nyx i Oslo.
I løpet av åtte dager gjennomførte de like mange konserter i Mellom-Europa. Med seg hadde de bassisten Frankie (21), som hadde sluttet seg til gruppen én måned i forveien og øvd inn alle låtene på denne knappe tiden. Gamle bassisten, Bård, hadde nemlig fått et raptus om at glam ikke var hans greie og hoppet av karusellen. Frankie besto testen med glans, og skal dessuten ha sjarmert pønkeberter i hver eneste rønne, langs hele ruten.
TYSKERNES SANS FOR ORDEN
I likhet med andre grupper som reiser ut på slike turer, hadde også Trashcan med seg et knippe gode historier tilbake til fedrelandet.
Konsertlokalene i Zurich, for eksempel, viste seg å være en okkupert villa. Strøkets boliger var velholdte og hagene en fryd - helt til husnummeret på papirlappen deres dukket opp. Der spilte de i kjelleren i nabolagets eneste okkuperte hus og ble nektet å gå av scenen, før de hadde lirt av seg flere ekstranumre enn den opprinnelige set-listen inneholdt.
På vei til Berlin, brøt bilen deres sammen på autobanen, tre kvarter før ankomsten. Da de ringte bookingansvarlig for konserten, viste det seg at hun sto med kaputt bil noen kilometer lenger fremme. Slik fikk de hjelp til å skaffe bergingsbil, uten å mtte ty til en eneste tysk glose - og konserten kunne holdes, som annonsert.
I Leipzig hadde taket på vertsstedet rast sammen. I hui og hast hadde de klart å få booket om konserten til et annet egnet sted. Og her ligger mye av det som gjør Tyskland til et så godt land å spille konserter i, mener Chris.
- I Norge virker alt fryktelig bra organisert, men det er på overflaten. Plutselig kan det vise seg å ikke være system på noenting. I Tyskland virker alt bare kaos, men så ordner det seg likevel. Selv i de mest slitne, okkuperte lagerbygningene har man et apparat som kan kaste seg rundt og arrangere hva det mtte være, på null niks.
 TRASHCAN: Livet er en fest (Foto: Seppo Giske) |
Det eneste aberet med tyskerne, mener Trashcan, er de autonomes seriøst vegetariske livsstil. De alternative scenene nedover i Europa, er beryktet for sine anti-kjøtt holdninger. Og det er ikke bare å bringe med seg en wurst fra gaten inn på et slikt sted. Da kan vennligheten brått snus til verbale skyllebøtter, om hvilken morder-industri man er med på å støtte.
Vi måtte krangle og grine oss til kjøtt, over alt.
Klager Chris og Tarjei, som begge ser ut til å trenge hver kjøttbit de kan få.
- Til sommeren reiser vi nedover igjen for å spille på flere festivaler, da skal vi fråtse i dolfer-øl og eisbein. Das ist ganz zu sicher!
Skråler gutta før de entrer scenen, så sent at alle gutta har fått med seg de ferdig pyntede damene sine på konserten.
Trashcan Darlings består av:
Strange Gentle (27), Chris Damien Doll (24), Skinny (23), Ffankie (21), Danny (25).
Diskografi:
I Just Wanna Die (7')
Johnny Is A Drag Queen (7')
Holidays In My Head (7')
Gore, Gore Boys & Splatter Pussies (10'/CD)
I tillegg deltar de på diverse samleplater i Norge og USA..
Del på Facebook | Del på Bluesky