Storveis fra kompromissløse Trashcan Darlings

Beinhard cyberthrash rock`n`roll fra Oslo-baserte Trashcan Darlings ble et dundrende startskudd for kvelden. På øredøvende høyt volum serverte de en komromissløs blanding av sleaze-rock, punk-glam og vill rock`n` roll i stil med band som Motörhead, Hellacopters og Ramones.


Marky Ramone/Trashcan Darlings,
26. januar / /


- Let`s hear it for Trashcan Darlings…We need to get these guys to New York, they were brilliant!

Sa en tydelig imponert Marky Ramone under sin konsert etterpå. Selv kan jeg ikke annet enn å være dypt enig med ham, Trashcan Darlings imponerte stort, og ble mottatt med velfortjent begeistring fra en relativt godt besøkt konsertsal.

Trashcan Darlings våger å eksperimentere innenfor sin sjanger, mens punk-guru Marky Ramone fra legendariske Ramones bar preg av kreativ stagnasjon og enfoldighet under konserten med sitt nye band, The Intruders. Fire akkorder og a-dur i evig monoton repetisjon; som å ligge med hue inni en tørketrommel med sand; jævlig slitsomt og usigelig kjedelig. Greit at mannen er en levende legende, og all respekt til hans tid med Ramones - men det må da gå an å utvikle seg bittebittelitegrann…?

Sett under ett var dette en fin kveld. Jeg håper Trashcan Darlings kommer seg på USA-turné litt brennkvikt. Gutta blir for øvrig å oppleve live igjen på Elm Street ganske snart - so be there!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hva er forskjellen på Trashcan Darlings og D.D.E.?

(11.05.01) - Låtene handler om ting som helst er litt tabu, som porno for eksempel. Det er fordi vi gjerne vil sjokkere, kan du si - på en god måte. Forklarer Chris, som mener at mer porno til folket absolutt er av det gode.


Mye sminke fra Trashcan Darlings

(01.05.01) (Oslo/PULS): Glamrockerne Trashcan Darlings hadde bebudet releaseparty på Nyx denne fredagen, den fjerde i løpet av seks år. Det vitner ikke akkurat om stor produktivitet, men dette landet er nå engang vanskelig å ha med å gjøre, når det gjelder musikk av denne sorten.


Storslagent Gnars Barkley, men timingen skurrer

(07.03.26) Det er få som egentlig har gått og ventet på en gjenforening av Gnarls Barkley, men likevel er duoen bak monsterhiten «Crazy» tilbake med ny musikk nå i 2026 - nesten som om tiden plutselig er skrudd 20 år tilbake.


Can-can, kjærlighet, Sondre Lerche og coverlåter på steroider!

(06.03.26) Når teppet går opp på Chateau Neuf (for andre gang), er det som å tre inn i et Paris som aldri helt har eksistert, men som vi alle likevel kjenner igjen. (Vi så jo alle filmen på kino i 2001.) Rødt fløyel, fjær, glitrende korsetter og en scenografi som ikke bare antyder dekadanse, men nærmest kaster den i fanget på publikum. "Moulin Rouge! The Musical" er ikke en forestilling som nøyer seg med et dryss glitter. Her kommer hele konfettikanonen!


Kristi Brud - en opplevelse i levende live

(05.03.26) De er gode på plate. Men Kristi Brud på scenen er så mye mer - så mye mer, av alt.


Gluecifer - aldri har de vært bedre

(02.03.26) Allsangen ljomer. Biff trenger knapt synge sjøl. Energien på scena gjør at bandet stråler, og det smitter over. Noen konsertkvelder er bedre enn andre – dette var en av dem.


Levi Henriksen elsker Sverige

(02.03.26) Et helt album om Sverige? Ikke så rart, egentlig. Handlinga i Levis romaner er jo ofte lagt til Skogli, ei lita bygd utafor Kongsvinger som egentlig heter Granli. Derfra er veien kort til svenskegrensa – bare 3 mil, faktisk.


Bøye seg i støvet for Pil & Bue

(28.02.26) Pil & Bue. Hammerfest & Alta. Trommer & gitar. Følelser & kontraster.