Storveis fra kompromissløse Trashcan Darlings

Beinhard cyberthrash rock`n`roll fra Oslo-baserte Trashcan Darlings ble et dundrende startskudd for kvelden. På øredøvende høyt volum serverte de en komromissløs blanding av sleaze-rock, punk-glam og vill rock`n` roll i stil med band som Motörhead, Hellacopters og Ramones.


Marky Ramone/Trashcan Darlings,
26. januar / /


- Let`s hear it for Trashcan Darlings…We need to get these guys to New York, they were brilliant!

Sa en tydelig imponert Marky Ramone under sin konsert etterpå. Selv kan jeg ikke annet enn å være dypt enig med ham, Trashcan Darlings imponerte stort, og ble mottatt med velfortjent begeistring fra en relativt godt besøkt konsertsal.

Trashcan Darlings våger å eksperimentere innenfor sin sjanger, mens punk-guru Marky Ramone fra legendariske Ramones bar preg av kreativ stagnasjon og enfoldighet under konserten med sitt nye band, The Intruders. Fire akkorder og a-dur i evig monoton repetisjon; som å ligge med hue inni en tørketrommel med sand; jævlig slitsomt og usigelig kjedelig. Greit at mannen er en levende legende, og all respekt til hans tid med Ramones - men det må da gå an å utvikle seg bittebittelitegrann…?

Sett under ett var dette en fin kveld. Jeg håper Trashcan Darlings kommer seg på USA-turné litt brennkvikt. Gutta blir for øvrig å oppleve live igjen på Elm Street ganske snart - so be there!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hva er forskjellen på Trashcan Darlings og D.D.E.?

(11.05.01) - Låtene handler om ting som helst er litt tabu, som porno for eksempel. Det er fordi vi gjerne vil sjokkere, kan du si - på en god måte. Forklarer Chris, som mener at mer porno til folket absolutt er av det gode.


Mye sminke fra Trashcan Darlings

(01.05.01) (Oslo/PULS): Glamrockerne Trashcan Darlings hadde bebudet releaseparty på Nyx denne fredagen, den fjerde i løpet av seks år. Det vitner ikke akkurat om stor produktivitet, men dette landet er nå engang vanskelig å ha med å gjøre, når det gjelder musikk av denne sorten.


Robbie Williams på rockern

(20.01.26) Tittelen er ikke ueffen, og langt fra tilfeldig valgt. Robbie Williams anno 2026 minner nemlig mer om Oasis enn om Take That.


Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.


Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.