En flott innføring i jazzen

Musikeren, presten med hovedfagsoppgave om U2 og nå med doktorgradsprosjekt om teologisk fortolkning av rock på programmet, læreren, kritikeren og graffiti-forsvareren Carl Petter Opsahl har skjønt at lediggang er rota til alt ondt. For å slå i hjel noe av den bortkastede fritida har han likegodt skrevet en pensumbok for musikkvitenskap grunnfag som også mange andre vil kunne ha mye og stor glede av.


Den 36 år unge Carl Petter Opsahl, mest kjent som klarinettist i Caledonia Jazzband og Chateau Neuf Spelemannslag - i enkelte kretser i alle fall, er tydeligvis blant de utvalgte som rekker over det meste og som gjør det de går for på mer enn et skikkelig vis.

I rundt ti år har Opsahl undervist i jazzhistorie på Universitet i Oslo og behovet for ei norsk pensumbok som kunne passe studiet, var nok ei svært viktig grunn til at denne boka blei skrevet. Omslaget, som teologistudent og tagger Halvard Johannessen har laga, forteller oss en hel del om breddesynet til Opsahl - noe som også videreføres i sjølve boka.

Til tross for at dette er ei bok i utgangspunktet retta mot grunnfagsstudenter, så egner den seg også utmerket for alle andre som enten har sett jazzlyset eller som er nysgjerrig på hvor denne musikkforma kommer fra, hvem som har vært med på å skape den, hvilke retninger den har tatt og hvor den ser ut til å gå i åra som kommer.

Opsahl har lagt opp boka på et pedagogisk fint vis - som tittelen mer enn antyder - som ei fortelling; ei fortelling av mange, for når det gjelder jazz så finnes det ingen endelige fasiter. Boka er lett å bla i - man trenger ikke lese de cirka 200 sidene fra start til mål for å få fornuft og mening ut av den, man kan derimot slå opp akkurat på det man er interessert i eller veit for lite om og oppdatere seg på det. Boka er illustrert med note-eksempler, men er ellers kjemisk fri for bilder eller tegninger - et minus i og for seg, men sikkert valgt slik på grunn av økonomi.

Carl Petter Opsahl har på ingen måte hatt ambisjoner om å skrive den endelige og komplette jazzhistoria - dette skulle være og har blitt ei solid innføring i det aller meste fra jazztidenes morgen til i dag - eller kanskje riktigere til i morra. Det har Opsahl greid på et framifrå og lettskrevet vis og så skriver vi det bare på slip of the pen-kontoen at rhythm ikke har blitt skrevet slik som det ble skrevet for noen ord siden.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Carl Petter Opsahl lar klarinetten tale

(19.11.24) Gatepresten i Kirkens Bymisjon har lagd et oppsiktsvekkende fint album. Stopp – og lytt.


Vakker og sjelfull bassklarinett fra Carl Petter Opsahl

(17.11.23) Soloalbumet "Mystery Of Listening" viser Carl Petter Opsahl fra sin aller beste side. Det sier ikke lite etter 40 år som musiker, komponist, skribent og gateprest. Et opphold i New Orleans var skjellsettende for denne unike blomsten i norsk musikk- og samfunnsliv.


Carl Petter Opsahl: Improvisions

(01.06.05) De som har hørt, lest eller snakka med Carl Petter Opsahl, veit at det ikke er noen A4-musikant eller personlighet vi har med å gjøre. Musikanten, skribenten, pedagogen og presten Opsahl har på alle slags vis noe eget å fare med og med solo-debuten "Improvisions" plasserer han seg sjøl og musikken sin på et sted der ingen andre har vært før.


Carl Petter Opsahl: Indigodalen

(12.06.01) Forfatteren, presten, foreleseren, komponisten, bandlederen og graffiti-entusiasten Carl Petter Opsahl er intet mindre enn en grenseløs musikant. Reisa han tar oss med på til sin kjære Indigodal er ei fortelling om en dal som ikke er som andre steder - så er heller ikke Opsahl som andre musikanter.


Chateau Neuf Spelemannslag: Curing Norwegian Stiffness

(16.03.01) Chateau Neuf Spelemannslag er en helt spesiell musikalsk organisme. Med sin tredje cd viser de at bandet fortsetter utviklinga i en sjanger og ett uttrykk de er fullstendig aleine om.


Tom Roger Aadlands lyrikk i bokform

(11.09.25) Det er ikke mye poesi skrevet til populærmusikk som forsvarer en plass mellom to permer. Tom Roger Aadlands dikt kan leses nettopp som det – dikt.


Et overfladisk portrett av Magne Furuholmen

(04.06.25) Han skulle kanskje hatt navnet Mange, ikke Magne. For Magne Furuholmen er en mann med mange jern i ilden.


Jo Nesbøs krim om et slitent USA

(09.01.25) «Minnesota» er handlingsmetta og spennende som fy. Men dypest sett er dette noe langt mer, og noe ganske annet, enn en krimroman.


Kjartan Fløgstads sangskatt i bokform

(28.12.24) Kjartan Fløgstad er en rimsmed par excellence. Og ja – han danser med orda.


David Bowie og Joy Division – hvem var viktigst?

(09.12.24) Børre Haugstad er i gang med et slags livsverk. I år har han kommet til nummer 6 i serien om vinylens historie.


Rockheim – en turbulent historie

(03.12.24) Direktører har kommet og gått. Men Terje Nilsen er den samlende figuren for Rockheim. Hans motto: «Vi snakker om å ta vare på vår kulturarv, det er det som er mandatet og Rockheims ansvar.»