Vakker og sjelfull bassklarinett fra Carl Petter Opsahl

Soloalbumet "Mystery Of Listening" viser Carl Petter Opsahl fra sin aller beste side. Det sier ikke lite etter 40 år som musiker, komponist, skribent og gateprest. Et opphold i New Orleans var skjellsettende for denne unike blomsten i norsk musikk- og samfunnsliv.


Utgivelsen er den andre i en trilogi om tro, håp og kjærlighet. I fjor kom det flotte albumet "Kyrkja" (med Oddrun Lilja Jonsdottir på gitar og Ellen Brekken på bass) som omhandlet tro. I år er det håpet som blomstrer, men jeg oppfatter at de tre begrepene henger sammen i det meste Carl Petter Opsahl gjør.

Trilogien er inspirert av selve livet, mennesker og skjebner han har møtt, og det er ikke få i hans virke som gateprest.

Musikken er langt mer enn jazz, bluesen merkes i det sjelfulle ettertenksomme, men også det livsbejaende ligger i musikken, som i dansen, ikke minst i det sterke preget av folkemusikk, primært fra Østerdalen, men folkemusikken er også universell og grenseløs. Det har flere artister vist tidligere, ikke minst Lillebjørn Nilsen i sine viser og Jan Garbarek som sammen med andre norske og skandinaviske musikere tilførte jazzen en dimensjon som i dag ofte kalles «The nordic sound».

Jan Garbarek m.fl. medvirket også på det ikoniske albumet "Østerdalsmusikk" fra 1975 med Torgrim Sollid og Lars Martin Thomassen. På "Mystery Of Listening" forvaltes og utvikles denne arven, ikke minst av Opsahls sterke interesse for folkemusikk og hans søken etter kildene, som gir han inspirasjon til egne sterke tolkninger i jazz, hvitt og blått.

Den unike lyden av bassklarinetten til Carl Petter Opsahl er verdt platen alene. "The Longest Journey" åpner platen, nærmest som et velkommen, og fortsetter med "Suddenly, A Presence" som åpner med lyden av noe som ligner en tibetansk bønneklokke, eller en liten cymbal. 1-2-3 teller han opp til "Dance Theology" - og for en tittel og for en dans!

Og disse små diskrete lydene som går gjennom platen lager et eget liv, som rytmen med hendene, noe som triller, kirkeklokker og lyden av rennende vann, kanskje selve symbolet på livet, «river of life», et symbol som går igjen i malerkunsten og her også i musikken.

Denne musikken er universell, og fungerer helt uten merkelapper og jeg anbefaler å låne øret til denne platen uansett hva du normalt foretrekker å høre på. "Mystery Of Listening", utgitt på egen label, Visions and Dreams, kunne ikke hatt noen bedre tittel enn nettopp denne.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Carl Petter Opsahl lar klarinetten tale

(19.11.24) Gatepresten i Kirkens Bymisjon har lagd et oppsiktsvekkende fint album. Stopp – og lytt.


Carl Petter Opsahl: Improvisions

(01.06.05) De som har hørt, lest eller snakka med Carl Petter Opsahl, veit at det ikke er noen A4-musikant eller personlighet vi har med å gjøre. Musikanten, skribenten, pedagogen og presten Opsahl har på alle slags vis noe eget å fare med og med solo-debuten "Improvisions" plasserer han seg sjøl og musikken sin på et sted der ingen andre har vært før.


Carl Petter Opsahl: Indigodalen

(12.06.01) Forfatteren, presten, foreleseren, komponisten, bandlederen og graffiti-entusiasten Carl Petter Opsahl er intet mindre enn en grenseløs musikant. Reisa han tar oss med på til sin kjære Indigodal er ei fortelling om en dal som ikke er som andre steder - så er heller ikke Opsahl som andre musikanter.


En flott innføring i jazzen

(12.04.01) Musikeren, presten med hovedfagsoppgave om U2 og nå med doktorgradsprosjekt om teologisk fortolkning av rock på programmet, læreren, kritikeren og graffiti-forsvareren Carl Petter Opsahl har skjønt at lediggang er rota til alt ondt. For å slå i hjel noe av den bortkastede fritida har han likegodt skrevet en pensumbok for musikkvitenskap grunnfag som også mange andre vil kunne ha mye og stor glede av.


Chateau Neuf Spelemannslag: Curing Norwegian Stiffness

(16.03.01) Chateau Neuf Spelemannslag er en helt spesiell musikalsk organisme. Med sin tredje cd viser de at bandet fortsetter utviklinga i en sjanger og ett uttrykk de er fullstendig aleine om.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.


Sviir - en sann svir!

(14.01.26) Et adrenalinskudd? Ja, helt opplagt. Sviir spiller seg rett inn i toppsjiktet i norsk rock.


Sondre Lerche - pop-maestro

(13.01.26) Han har sikkert hørt det før, men det er helt sant. Sondre Lerche er lyden av The Beatles i et annet sekel.


Bruno Mars på autopilot, men dette kan han!

(12.01.26) Bruno Mars er kjent for å bevege seg uanstrengt mellom sjangre og tiår, og med den nye låten «I Just Might» plasserer han seg igjen trygt i et landskap av funk, disco og solfylt pop.


Stjerne i "Stranger Things" - og i Djo

(12.01.26) Du kjenner ham som Steve Harrington i "Stranger Things". Joe Keery er også en habil musiker.