Carl Petter Opsahl lar klarinetten tale

Gatepresten i Kirkens Bymisjon har lagd et oppsiktsvekkende fint album. Stopp – og lytt.


Carl Petter Opsahl er mannen som kan fronte et religiøst korstog på vei oppover Karl Johan, mens han spiller på sin klarinett. Når han beretter i begravelse, er det ofte naturlig å bringe klarinetten med.

Klarinett? Instrumentet tilhører treblåserfamilien, der du for eksempel finner saksofonen. Utrente ører vil som oftest mene de hører lyden av en saksofon. Man kan finne tonene veldig høyt og veldig lavt på en klarinett. Mest kjent innen jazzen på dette instrumentet er Eric Dolphy. Han trakterte den nestminste saksofonen, altsax, sammen med fløyte og bassklarinett – da befinner man seg på havets bunn, hva toneleie angår.

Jazz? I 1982 var Opsahl med på å etablere Caledonia Jazzband, rein dixieland. Dette er noe ganske annet.

Låtene er svært melodisk anlagt, og har ofte aner i norsk folkemusikk. Du skjønner jo fort hva «Threni For Gaza» skal bety, men her finner du også lyden av Vøringsfossen. På mange vis behandler Opsahl sine tonerekker på samme vis som Jan Garbarek er kjent for.

Opsahl har skrevet all musikken, og helt sikkert valgt sine musikere med omhu. Uma Morelia Bustos Reksten (bass), Elle Fenchel (trommer), Sikia Chi Masters Heien (gitar).

De drister seg inn i snill jazzrock, som i «Some Kind Of Reinlender». Sånn passelig vellykka – og bandet føler seg nok mest hjemme i helt nedpå-låter som «I Am Earth».

Kanskje knyttes trådene sammen i «Salaam Aleikum»? «Fred være med deg», eller bare «fred».

Carl Petter Opsahl får ikke stoppa bomberegnet over Gaza. Men hans musikk bidrar til omtanke på hvilken katastrofe som nå utspiller seg på grensa til Middelhavet.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Vakker og sjelfull bassklarinett fra Carl Petter Opsahl

(17.11.23) Soloalbumet "Mystery Of Listening" viser Carl Petter Opsahl fra sin aller beste side. Det sier ikke lite etter 40 år som musiker, komponist, skribent og gateprest. Et opphold i New Orleans var skjellsettende for denne unike blomsten i norsk musikk- og samfunnsliv.


Carl Petter Opsahl: Improvisions

(01.06.05) De som har hørt, lest eller snakka med Carl Petter Opsahl, veit at det ikke er noen A4-musikant eller personlighet vi har med å gjøre. Musikanten, skribenten, pedagogen og presten Opsahl har på alle slags vis noe eget å fare med og med solo-debuten "Improvisions" plasserer han seg sjøl og musikken sin på et sted der ingen andre har vært før.


Carl Petter Opsahl: Indigodalen

(12.06.01) Forfatteren, presten, foreleseren, komponisten, bandlederen og graffiti-entusiasten Carl Petter Opsahl er intet mindre enn en grenseløs musikant. Reisa han tar oss med på til sin kjære Indigodal er ei fortelling om en dal som ikke er som andre steder - så er heller ikke Opsahl som andre musikanter.


En flott innføring i jazzen

(12.04.01) Musikeren, presten med hovedfagsoppgave om U2 og nå med doktorgradsprosjekt om teologisk fortolkning av rock på programmet, læreren, kritikeren og graffiti-forsvareren Carl Petter Opsahl har skjønt at lediggang er rota til alt ondt. For å slå i hjel noe av den bortkastede fritida har han likegodt skrevet en pensumbok for musikkvitenskap grunnfag som også mange andre vil kunne ha mye og stor glede av.


Chateau Neuf Spelemannslag: Curing Norwegian Stiffness

(16.03.01) Chateau Neuf Spelemannslag er en helt spesiell musikalsk organisme. Med sin tredje cd viser de at bandet fortsetter utviklinga i en sjanger og ett uttrykk de er fullstendig aleine om.


Hardrock og puddelpowermetall

(18.10.26) Hjelpes, tenkte jeg, detta låt rimelig garasjeband. Som i band som smeller på garasjeporter. Heldigvis tok det ikke lang tid før jeg kom frem til at det nok skyldtes elendig miksing av trommene, som ble underbygget av en lengre trommesoundcheck mellom banda.


Imponerende, Avkrvst

(17.10.26) Smått amputert konsert for vårt vedkommende, men vi fikk med oss mer enn nok til å skjønne at Avkrvst er et band å holde et våkent øye med.


To himmelske kvelder med New Model Army

(16.10.26) Om låtlista fredag var bra, og full av hitsa deres, var den på lørdag spektakulær. To timer i himmelen, selv om vi er i djevelens røv.


Anita Skorgan snakker rett fra levra

(15.10.26) En vakker selvbiografi. Ei bok du blir glad av å lese, ei bok du blir lei deg av å lese. Og ikke minst – ei bok du blir tankefull av å lese.


Digg fredagsdisco på Park!

(14.10.26) Det er ikke mye å utsette på Ora the Molecule. Oslojenta som har jobbet med «de fleste» og serverer smektende 70- og 80-tallsrytmer med Chic-aktig funkbass, Madonna, ABBA og Moroder i miksen.


Neil Young glitrer på sitt 50. studioalbum

(14.10.26) Han har runda 80, men pøser ut gammelt og nytt stoff i et tempo som kunne ta pusten av en konfirmant. «Second Song» er noe av det aller beste han har gitt ut på denne sida av årtusenskiftet.