Chateau Neuf Spelemannslag: Curing Norwegian Stiffness
Chateau Neuf Spelemannslag er en helt spesiell musikalsk organisme. Med sin tredje cd viser de at bandet fortsetter utviklinga i en sjanger og ett uttrykk de er fullstendig aleine om.
Det er fortsatt bortimot totalt umulig å båssette dette høyst spesielle bandet og musikken de skaper - og takk for det. Noen spesielt bedre indikasjon på at de bedriver høyst originale musikalske sysler finnes knapt. Veien de la ut på rundt midten av 90-tallet har blitt til mens de har gått, og bare blitt breiere og breiere.
Entusiaster og utradisjonelle tradisjonalister kalte en av initiativtakerne, Tellef Kvifte, bandet da den første utgivelsen, "Spell", så dagens lys. Den betegnelsen er det heller ikke vanskelig å benytte seg av den dag i dag - her spruter det av spilleglede og forskerglede, og sjøl om mye av grunnlaget fortsatt er norsk tradisjonsmusikk, så gjøres det på høyst utradisjonelt, originalt og spennende vis.
Chateau Neuf Spelemannslag oppsto i musikk-miljøet rundt Universitet i Oslo der både studenter og lærere slo seg sammen i et band bestående av en instrumentpark med vokal, feler, klarinetter, saxofoner, obo, piano, trekkspill, bass, trommer og perkusjon. Det kunne umulig bli noe A-4 resultat med en slik besetning, og det har det fortsatt ikke blitt.
En del av de mest sentrale musikantene i bandet har vært med helt fra starten: Klarinettisten Carl Petter Opsahl, som de fleste vil kjenne fra tradjazz-sammenhenger, Tellef Kvifte på sopransax og ymse annet, Elisabeth Vatn på diverse klarinetter og sekkepipe, og perkusjonisten Ingar Zach, som den seineste tida har markert seg meget fordelaktig i hovedstadens blomstrende frijazzmiljø. Ellers har det vært en del utskiftninger, noe som sikkert har ført til at bandet har fått nye impulser og ny inspirasjon fra nye kilder - det være seg folkemusikk, jazz eller annet.
Mesteparten av musikken er basert på mer eller mindre kjente folkemelodier som de 16 tar seg de fleste friheter med. Respekten for stoffet er hele tida på plass, men den brukes likevel bare som et springbrett til å ta sats på. Her finnes flere dyktige solister som spriter det hele opp, men for meg blir likevel det unike band-soundet den viktigste beholdninga nok en gang med Chateau Neuf Spelemannslag.
Både musikken og bandet er originalt, virilt og totalt uforutsigbart - det blir ofte god musikk av slikt.
Del på Facebook | Del på Bluesky